Dagboken som forsvarstale

Abstract

«Det er i ferd med å bli en egen litterær sjanger: dagbøker om metoo, skrevet til forsvar for den anklagede», skriver journalist i Aftenposten, Ingvild Økland (2019). I denne masteroppgaven undersøker jeg en av disse dagbøkene, Dagbok 13. desember-13. februar (2019). Boken er skrevet av den norske medieprofilen Haddy Njie, og skildrer perioden hvor Giskesaken nådde sitt toppunkt. Masteroppgaven søker å belyse hvorfor Njie har valgt dagboksjangeren til å presentere sin fremstilling, og hvorvidt dagboken kan endre lesernes oppfattelse av Giskesaken. For å belyse oppgavens formål, har jeg benyttet Tygstrup og Holm sin artikkel «Literatur og Politik» (2007), som viser hvordan litteratur kan fordre politisk endring i virkeligheten, med utgangspunkt i et skille mellom virkelighet og litteratur. Jeg har også brukt Aristoteles’ retorikk, for å undersøke hvordan Njies retoriske appell kan bidra til å overbevise leserne om sin fremstilling av Giskesaken, og dermed endre lesernes oppfattelser. Funnene fra lesningen har jeg knyttet opp til en utforskning av dagboksjangeren – hva er det esom gjør at de forsvarende fremstillingene velger dagboksjangeren til sitt formål? Dagboksjangeren har flere egenskaper som kan anses som gunstige i en fremstilling av en subjektiv virkelighet: Blant annet er det bare forfatterens egne forståelse av hendelser som er nødvendig, dateringen medfører en troverdighet, og dagboksjangerens rykte gjør at leserne forholder seg relativt ukritiske til innholdet, selv om de leser en potensiell forsvarstale. Oppgavens overordnede mål er å belyse viktigheten av å forholde seg bevisst og kritisk til litteratur, ettersom selv lettleste dagbøker kan endre lesernes virkelighet.

In this master’s thesis, I study the diary Dagbok 13. desember-13. februar (2009), written by the norwegian media personality Haddy Njie. The diary depicts “Giskesaken”, which is a political scandal as a result of one of Norway’s most experienced politicians that were accused of assaulting younger, female colleagues. The master’s thesis seeks to illuminate whether the diary can alter readers’ perception of “Giskesaken” and if so, how the diary genre can contribute to persuasion. To exemplify the issue, I have used Tygstrup and Holm’s article “Literature and Politics” (2007), which demonstrates how literature can cause political change in reality, based on a distinction between reality and literature. I have also used Aristotle’s rhetorics to examine how Njie’s rhetorical appeal can contribute to a change in how readers perceive the case. I have linked my findings to an exploration of the diary genre – why is the diary genre chosen for defensive purposes like Dagbok 13. desember-13. februar? The diary genre has several characteristics that can be considered advantageous in portraying a subjective reality. For example, only the author’s own understanding of events is necessary, the dating lends credibility, and the diary genre’s reputation leads readers to relate relatively uncritically to the content, even if they are reading a potential plea of innocence. The overarching goal of the thesis is to highlight the importance of engaging with literature consciously and critically, as even easily readable diaries can alter readers’ reality.