«De har tid til meg. Tid til å prate, tid til å lære, tid til å ... Ja, følge opp» En kvalitativ studie av elevers opplevelse av inkludering ved alternative opplæringstilbud.

Abstract

Temaet for denne studien er elevers opplevelse av inkludering ved alternative opplæringstilbud. Vår faglige interesse for det spesialpedagogiske feltet og erfaringer fra tidligere arbeids- og praksisplasser har påvirket valget av tema. Inkludering er et sentralt begrep i norsk utdanningspolitikk, og skal gjelde alle elever, uavhengig forutsetninger og behov (UNESCO, 1994). Opplæringsloven (1998, § 9A) sikrer elevers rett til et trygt psykososialt skolemiljø. Likevel finnes det flere eksempler på skoler som har utfordringer med å sikre god inkludering av elever. Inkludering baserer seg på en subjektiv opplevelse av fenomenet (Befring, 2016, s. 55), og vi ønsker innsikt i hvordan elever ved alternative opplæringstilbud opplever inkludering. Tidligere forskning (Amundsen, 2014, s. 46; Pesonen et al., 2016, s. 59) viser til elever som hadde positive erfaringer med slike tilbud. Hensikten med studien har vært å få innblikk i elevenes opplevelser av inkludering, for deretter å omformulere deres erfaringer til didaktiske grep lærere kan gjøre i arbeid for inkludering. For å fremme elevstemmen så vi det som hensiktsmessig å bruke en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk tilnærming. På bakgrunn av det valgte vi intervju som datainnsamlingsmetode og formuleringen av problemstillingen ble følgende: «Hvilke opplevelser har elever av inkludering ved alternative opplæringstilbud?» Studiens analyse er inspirert av Giorgi (2009) sin fenomenologiske analysemetode. Gjennom koding og kategorisering utviklet vi fire hovedkategorier, henholdsvis relasjoner, organisering, lærerens profesjonsutøvelse og elevens selvstendighet. Under intervjuene fortalte elevene om sine erfaringer med inkludering ved det alternative opplæringstilbudet og deres hjemmeskoler. Elevene opplevde relasjonelle utfordringer til medelever og lærere ved hjemmeskolene. Opplevelsene av relasjonene er vesentlig bedre ved det alternative opplæringstilbudet, og de viser tillit til lærere og opplever seg hørt og sett. Sentrale funn i studien er at elevenes opplevelse av inkludering ved alternative opplæringstilbud påvirkes av trygge relasjoner, reell medvirkning, høyere mestringsforventning og tilpasset opplæring. De trekker frem tid, ressurser og kompetente lærere som bryr seg som betydningsfulle faktorer for inkludering. For å belyse problemstillingen har vi diskutert studiens funn i lys av litteratur om inkludering, tilpasset opplæring, elevens selvstendighet, lærerprofesjonen og relasjoner, samt tidligere forskning på gjeldende fagfelt.

The main topic of this master thesis is pupils’ experience with inclusion in alternative educational arenas. Our academic interest in special education, along with our experiences from previous work and internship have influenced our choice of subject. Inclusion is a key concept in Norwegian education policy, and it is intended to apply to all pupils, no matter their prerequisites and needs (UNESCO, 1994). The Act relating to primary and secondary education and training (Opplæringslova, 1998, § 9A) ensures pupils’ right to a safe psychosocial school environment. Nevertheless, there are multiple examples of schools that struggles to secure proper inclusion of all pupils. Inclusion is based on the subjective experience of the phenomenon (Befring, 2016, s. 55), and the purpose of this study is to explore pupils’ experiences with inclusion from attending alternative educational arenas. Previous research (Amundsen, 2014, s. 46; Pesonen et al., 2016, s. 59) shows that pupils have had positive experiences with alternative educational arenas. The purpose of this master thesis was to gain insight into pupils’ experiences with inclusion. Additionally, how to turn pupils’ experiences into didactical strategies that teachers can use in their efforts to secure inclusion. To get the pupils own voice heard, we determined that a qualitative research method with a phenomenological approach was appropriate. Based on this, we chose interviews as a data collection method and formulated the research question as follows: “What experiences have pupils from inclusion at alternative educational arenas?” The analysis of this master thesis is inspired by Giorgi (2009) and his phenomenological analysis method. Through coding and categorization, we developed four main categories, relations, organizing, teacher’s professional practice and the pupil’s independence. During the interviews, the pupils talked about their experiences regards to inclusion at the alternative educational arena and at their homeschools. The pupils experienced relational challenges with other pupils and their teachers at their homeschool. The experiences of these relationships are significantly better at the alternative educational arena. The pupils show trust in their teachers at these settings and the teachers make them feel heard and seen. Key findings in this master thesis reveal that pupils’ experience of inclusion at the alternative educational arena is influenced by safe relationships, meaningful participation, higher self-efficacy and adapted education. They point out time, resources and qualified teachers who cares as significant factors for to secure inclusion. To clarify the research question, we have discussed our key findings in relation to literature about inclusion, adapted education, pupils’ independence, the teacher professional practice and relationship, as well as previous research on this subject.