«Så ut som 3 grupper med 2»: En studie på gruppetisering hos unge voksne

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorvidt gruppetisering er en indre eller ytre egenskap. Målet var å få bedre innsikt i hvordan gruppetisering fungerer, og hva dette kan si for videre forskning og praksis i skolen. Den overordnede problemstillingen for studien er: tyder hvordan unge voksne gruppetiserer på at det er en indre eller ytre egenskap?

For å besvare denne problemstillingen har jeg brukt en mixed metode. Det ble samlet inn både kvalitative og kvantitative data gjennom en test med kvikkbilder og tekstoppgaver. Kvikkbildene bestod av en mengde prikker mellom 4 og 24 og hadde en gradvis overgang i struktur. Noen oppgaver hadde tydelige gruppestrukturer, andre hadde ikke det og en del oppgaver var et sted mellom tydelig og tilfeldig struktur. Det ble til sammen samlet inn data fra 70 deltagere, hvorav 68 besvarelser ble med videre til analysen.

Det ble gjennomført en induktiv analyse av datamaterialet. For de kvantitative dataene ble det brukt en Rasch-analyse for å få mål på deltagere og oppgaver. Dette gjorde meg i stand til å se etter individuelle forskjeller hos deltagerne mine, og jeg fikk se hvordan struktur påvirket vanskelighetsgraden til oppgaven. For de kvalitative dataene ble det brukt en induktiv tematisk analyse. Her fant jeg at deltagerne brukte flere forskjellige strategier for å løse oppgavene. Til slutt så jeg de kvalitative og de kvantitative funnene i lys av hverandre. Dette gjorde at jeg kunne se hvordan strategier ble påvirket av strukturen i oppgavene.

Resultatene av analysen peker mot at gruppetisering er en indre egenskap, som ikke kun er styrt av struktur eller stimuli. Funnene viser til at gruppetisering er en aktiv prosess, henger tett sammen med tillærte kunnskaper i matematikk, og som bruker disse kunnskapene aktivt. Dette betyr at gruppetisering kanskje ikke lenger burde antas å være en passiv prosess som forgår intuitiv og at man burde jobbe med gruppetisering og annen estimering i skolen.

In this master's thesis, I have investigated whether groupitizing is an internal or external ability. The aim was to gain better insight into how groupitizing works, and what this might implicate for further research and practice in education. The overarching research question for this study is: does how young adults groupitize indicate that it is an internal or external ability?

To answer this question, I applied a mixed methods approach. Both qualitative and quantitative data were collected through a test with time-limited dot arrays and written tasks. The dot arrays consisted of a number of dots between 4 and 24 and had a gradual transition in structure. Some tasks had clear group structures, others did not, and some tasks were somewhere between clear and random structure. In total, the data was collected from 70 participants, of which 68 responses were included in the analysis.

The data material was inductively analyzed. For the quantitative data, a Rasch analysis was used to get a measure of the participants and tasks. This allowed me to look for individual differences in my participants and I was able to see how the structure affected the difficulty of the task. For the qualitative data, an inductive thematic analysis was applied, revealing that the respondents used various strategies to solve the tasks. Finally, I saw the qualitative and the quantitative findings in light of each other. This allowed me to see how strategies were influenced by the structure of the tasks.

The results of the analysis point to groupitizing being an internal ability which is not only governed by structure or stimuli. The findings show that groupitizing is a process, linked to mathematical knowledge, and which uses this knowledge actively. This means that groupitizing should perhaps no longer be assumed to be a passive process that takes place intuitively and that one should work with groupitizing and other estimation strategies in the classroom.