| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven undersøkes 9.klassingers forståelse om miljø og klimaendringer basert på spørreundersøkelsen ICCS (2022). Utgangspunktet for studien er å belyse hvilken kompetanse ungdom har om miljø og klimaendringer gjennom deres individuelle miljøadferd og deres protestdeltakelse. Oppgaven skal være en fremtidsrettet studie hvor kunnskapen til de unge står sentralt for utviklingen av en fremtidig bærekraftig utvikling, og for å finne ut hvordan temaet kan undervises om i skolen. Empirien er hentet ifra spørreundersøkelsen ICCS (2022) (International Civic and Citizenship Education Study) som ser spesifikt på 9.klassingers forståelse og tanker innenfor spørsmål relatert til demokrati, medborgerskap, miljø og klimaendringer.
Problemstillingen og forskningsspørsmålene formulert i oppgaven belyses gjennom to avhengige variabler som er «individuell miljøadferd» og «unges villighet til å delta i organiserte protester eller demonstrasjoner for miljøet». Disse to avhengige variablene blir analysert gjennom fire uavhengige variabler eller forklaringsvariabler, som har sin hensikt å finne interessante sammenhenger blant svarene til elevene. De uavhengige variablene er bekymring, kjønn, kunnskapsnivå og foreldres grad av utdanning. Sammenhengene blir presentert i analysen gjennom tolv ulike tabeller som skal vise resultatene fra ISSC 2022 undersøkelsen, hvor begge de avhengige variablene blir forklart i sammenheng med en forklaringsvariabel i en satt rekkefølge.
Resultatene fra analysen indikerer at de fleste av elevene mener de har en lav individuell miljøadferd, og at de delvis eller helt sikkert ikke vil delta i organisert protest for miljøet. Samtidig viser analysen at de som har en høy individuell miljøadferd også er de som aktivt ønsker å delta i organiserte protester eller demonstrasjoner for miljøet. Resultatene viser også at det er forskjeller mellom kjønn, hvor jentene både er mer villig til å delta i organisert protest for miljøet og har en høyere grad av individuell miljøadferd enn guttene. Analysen viser også at svært mange elever føler på en høy grad av bekymring når det kommer til forurensing, klimaendringer og tap av biologisk mangfold og at graden av hvor bekymret eleven er reflekterer hvor villig han eller hun er til å delta i organisert protest for miljøet og deres individuelle miljøadferd.
Funnene ifra studien viser at skolens rolle og utdanning generelt i formidlingen av bærekraftig utvikling og håndteringen av elevers kunnskap, forståelse, verdier, holdninger og bekymringer for miljø og klimaendringer er nøkkelen til en bærekraftig framtid. Samtidig finner studien ut at det finnes flere ulike strategier og tradisjoner for hvordan undervisning om bærekraftig utvikling kan gjennomføres på. Videre så finner studien ut at elevene er bevisste på hva klimaendringene er og hvordan det påvirker verden, i tillegg til å vite hvilke tiltak som må iverksettes for å få et mer bærekraftig verdenssamfunn. Studien finner også ut at elevene ikke ønsker å forplikte seg til en spesifikk adferd i sin hverdag, men mener selv at de også må gjøre det de kan for at samfunnet skal bli mer bærekraftig. Andre funn i forskningen viser at miljø og klimaendringer kan argumenteres å ikke være «plagsomt nok» til at 9.klassingene velger å delta i organiserte protester for miljøet eller endre deres individuelle miljøadferd. | |
| dc.description.abstract | In this master's thesis, the understanding of environmental and climate change issues among 9th-grade students is examined based on the ICCS (2022) survey. The study aims to highlight the competency of young people regarding environmental and climate change through their individual environmental behaviour and their participation in protests. The thesis is intended to be a forward-looking study where the knowledge of young people is central to the development of future sustainable development and to explore how the topic can be taught in schools. The empirical data is sourced from the ICCS (2022) survey (International Civic and Citizenship Education Study), which specifically looks at 9th graders' understanding and thoughts on issues related to democracy, citizenship, environment, and climate change.
The research question and sub-questions formulated in the thesis are illuminated through two dependent variables, which are "individual environmental behaviour" and "youth's willingness to participate in organized protests or demonstrations for the environment." These two dependent variables are analysed through four independent or explanatory variables, which aim to find interesting correlations among the students' responses. The independent variables are concern, gender, knowledge level, and parents' level of education. The correlations are presented in the analysis through twelve different tables, showing the results from the ICCS 2022 survey, where both dependent variables are explained in relation to one explanatory variable in a set order.
The results from the analysis indicate that most students believe they have low individual environmental behaviour and that they are partially or completely unlikely to participate in organized environmental protests. At the same time, the analysis shows that those with high individual environmental behaviour are also those who actively wish to participate in organized protests or demonstrations for the environment. The results also show gender differences, where girls are both more willing to participate in organized environmental protests and have a higher degree of individual environmental behaviour than boys. The analysis also reveals that many students feel a high degree of concern regarding pollution, climate change, and loss of biodiversity, and that the level of concern reflects their willingness to participate in organized environmental protests and their individual environmental behaviour.
The findings from the study show that the role of schools and education in general, in conveying sustainable development and managing students' knowledge, understanding, values, attitudes, and concerns about environmental and climate change, is key to a sustainable future. The study also finds that there are several different strategies and traditions for how education on sustainable development can be conducted. Furthermore, the study finds that students are aware of what climate change is and how it affects the world, in addition to knowing which measures need to be taken to achieve a more sustainable global society. The study also finds that students do not wish to commit to specific behaviours in their daily lives but believe they should do what they can to make society more sustainable. Other findings in the research suggest that environmental and climate change issues may not be "disturbing enough" for 9th graders to choose to participate in organized environmental protests or change their individual environmental behaviour. | |
