| dc.description.abstract | Denne studien tar utgangspunkt i TIMSS-undersøkelsens resultater, spørreskjemaer og teoretiske rammeverk. Både TIMSS og PISA viser at norske 9.-trinnselevers matematikkprestasjoner er nedadgående, henholdsvis mellom 2015 og 2019, og 2018 og 2022. TIMSS viser også at 9.-trinnselevers selvtillit gikk ned i perioden 2015-2019. Forskning viser at det er en klar gjensidig sammenheng mellom prestasjoner og selvtillit. Resultatene fra TIMSS-spørreundersøkelsen om selvtillit i matematikk gir kun samleskårer på elevenes selvtillit, og svarene på enkeltutsagn inkluderes ikke. Da går vi glipp av verdifull informasjon om hvilke selvtillitaspekter som bidrar til å trekke skårene opp og ned. Av den grunn velger jeg å gjennomføre en studie som utdyper enkeltutsagn fra spørreundersøkelsen ved direkte å spørre et utvalg 9.-trinnselever om selvtillitsaspekter gjennom intervjuer.
Studiens problemstilling er: Hvordan utdyper 9.-trinnselevers personlige opplevelser og erfaringer selvtillitsaspekter fra TIMSS-undersøkelsens spørreskjema om selvtillit i matematikk?
Jeg utarbeider tre forskningsspørsmål, ett kvantitativt og to kvalitative, for å få større innsikt i problemstillingen:
1.Hvordan fordeler 51 elevers samleskårer og svar fra enkeltutsagn seg fra TIMSS- spørreskjemaet om selvtillit i matematikk?
2.Hvilke aspekter ved selvtillit har ifølge elevene betydning for prestasjoner og læring i matematikk?
3.Hva beskriver elevene som kilder til positive og negative følelser knyttet til matematikk?
Som underlag benytter jeg meg av teorier knyttet til selvoppfatning og motivasjon. Elevenes områdespesifikke selvtillit, det vil si selvtilliten i skolefaget matematikk, drøftes med utgangspunkt i teori om (skolefaglig) selvvurdering (Marsh 1990a, Shavelson et al., 1976). Elevenes oppgavespesifikke selvtillit, det vil si hvor selvsikre elevene er på å lykkes med bestemte oppgaver, drøftes med utgangspunkt i «forventning om suksess»-aspektet ved «expectancy-value»-teorien (Eccles & Wigfield, 2002, 2020). Følelsesaspektet drøftes med utgangspunkt i kontrollaspektet fra «control-value»-teorien om følelser i skolesammenheng (Pekrun, 2006). Jeg inkluderer følelser som aspekt da utsagnet er representert i TIMSS, da selvtillit og følelser er tett knyttet sammen.
Metoden er blandet (mixed methods). Designet er forklarende sekvensielt som lar de kvalitative dataene utdype de kvantitative dataene. I den kvantitative delen besvarer 51 9.-trinnselever TIMSS-undersøkelsens spørreundersøkelse om selvtillit i matematikk. I den kvalitative delen intervjuer jeg syv 9.-trinnselever med ulike skårer på matematisk selvtillit. Intervjuene analyseres tematisk og abduktivt for å fremskaffe nyansert og interessant innsikt.
I studien er det flere sentrale funn. Spørreundersøkelsen viser at halvparten av 9.-trinnselevene rapporterer om lav selvtillit i matematikk. Kombinasjonen av to metoder bidrar til å utdype resultatene fra spørreundersøkelsen da jeg direkte spør elevene om selvtillitsaspekter fra spørreskjemaet. I intervjuene finner jeg at aspekter knyttet til sosial sammenligning, opplevd vanskegrad av matematikkoppgaver og lærerens vurderinger gir særlig interessante funn i lys av spørreundersøkelsen.
1) Under halvparten av elevene opplever at matematikk er vanskeligere for dem enn andre elever, i lys av spørreundersøkelsen. I intervjuene sier elevene at de sammenligner resultater med medelever, særlig nære venner. Det kan gi elevene indikasjon på eget nivå sammenlignet med andre. Evner er ikke gjenstand for sammenligning.
2) Over halvparten av elevene rapporterer i spørreundersøkelsen om at de ikke er flinke til å løse vanskelige oppgaver i matematikk. I intervjuene finner jeg at flere elever utviser liten risiko, søker trygghet, ønsker å yte lite innsats og velger oppgaver som løses raskt. Av den grunn velger flere elever enkle oppgaver.
3) Over halvparten av elevene rapporterer i spørreundersøkelsen om at læreren vurderer elevene som flinke i matematikk. I intervjuene kommer det imidlertid frem at lærerens vurderinger og tilbakemeldinger ser ut til, for enkelte, å ha mindre betydning for elevenes selvtillit enn antatt.
Selvattribusjon (elevenes årsaksforklaringer), det mest sentrale selvtillitsaspektet for å forklare elevenes handlinger, atferd og følelser knyttet til matematikk, er ikke inkludert i TIMSS-undersøkelsens spørreskjema. Aspektet kommer frem i intervjuene. På bakgrunn av intervjufunnene argumenterer jeg for at selvattribusjon bør inkluderes i TIMSS. | |
| dc.description.abstract | This study is based on the results, questionnaires, and theoretical frameworks of the TIMSS survey. Both TIMSS and PISA show that Norwegian 9th grade students’ achievements in mathematics have declined, respectively between 2015 and 2019, and 2018 and 2022. TIMSS results also show that 9th grade students’ self-confidence in mathematics decreased between 2015 and 2019. Research indicates that there is a mutual relationship between achievement and self-confidence. The TIMSS survey results on self-confidence in mathematics only provide students’ total scores on self-confidence and exclude responses from each statement. This, hence, leads to the absence of valuable information about which aspects of self-confidence contribute to high and low scores. Therefore, I chose to conduct a study that elaborates on statements from the questionnaire by directly asking 9th grade students about aspect of self-confidence through interviews.
The research problem of this study is: How do 9th grade students’ personal perceptions and experiences elaborate on self-confidence aspects from the TIMSS questionnaire on self-confidence in mathematics?
To answer the research question, I develop three research questions, one quantitative and to qualitative.
1.How are 51 students’ total scores and responses to each statement from the TIMSS survey on self- confidence in mathematics distributed?
2.Which aspects of self-confidence are according to the students significant for performance and learning in mathematics?
3.What do the students describe as sources of positive and negative emotions related to mathematics?
The theoretical framework are theories about self-perception and motivation. The students’ domain-specific self-confidence, namely their self-confidence in the school subject mathematics, is discussed based on the theory of (academic) self-concept (Marsh, 1990a; Shavelson et al., 1976). Students’ task-specific self-confidence, their expectations of succeeding with specific mathematics tasks, is discussed based on the “expectancy of success” aspect of the expectancy-value theory (EVT) (Eccles & Wigfield, 2002, 2020). The emotion aspect of mathematics is elaborated by the control aspect of the control-value theory (CVT) of achievement emotions (Pekrun, 2006). I include the emotion aspect because it is represented in the TIMSS questionnaire, and self-confidence and emotion are highly related.
I utilize a mixed method. The design in explanatory sequential, which means that the qualitative data elaborate on the quantitative data. In the quantitative part, 51 9th grade students respond to the TIMSS survey on self-confidence in mathematics. In the qualitative part, I interview seven 9th grade students with different scores on mathematical self-confidence. The interviews are thematically and abductively analyzed to provide nuanced and insightful findings.
This study provides several key findings. The survey shows that more than half of the 9th grade students are not confident in mathematics. Combining two methods contributes to elaborating the results from the survey as I ask the students directly about self-confidence aspects from the questionnaire. In the interviews I find that aspects related to social comparison, perceived difficulty of mathematics tasks and appraisals from the teacher yield particularly interesting findings compared to the survey.
1) Less than half of the students report in the survey that they believe that mathematics is harder for them than other students. In the interviews the students say that they compare results with classmates, especially close friends. This can provide an indication of their own level in mathematics compared to others. Abilities are not subject to comparison.
2) More than half of the students report in the survey that they are not good at solving difficult tasks in mathematics. In the interviews, I find that several students exhibit low risk-taking behavior, seek safety, wish to exert minimal effort, and choose tasks that can be solved quickly. Consequently, several students chose easier tasks.
3) More than half of the students report in the survey that the teacher says that they are good at mathematics. In the interviews, however, the results indicate that appraisals and feedback from the teacher, for some, are less significant than assumed.
Causal attribution (i.e. causal explanations), the most prominent aspect of self-confidence to explain the students’ actions, behavior and emotions related to mathematics, found in the interviews, is not included in the TIMSS questionnaire. Based on the findings, I argue that causal attributions should be part of TIMSS self-confidence survey. | |
