Å være udiagnostisert med ADHD – en kvalitativ studie av tre menns opplevelser fra grunnskolen

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan elever med diagnoser opplever skolehverdagen sin når de må ferdes udiagnostiserte. Problemstillingen som har dannet grunnlaget for studien er følgende:

Hvilke opplevelser med grunnskolen har tre menn sendiagnostisert med ADHD?

Selv om problemstillingen ble formulert bredt for å inkludere et mangfold av opplevelser, har dens omfang vært avgrenset gjennom inkluderingen av følgende to forskningsspørsmål: i. Hvilke opplevelser har de med tilpasset opplæring? ii. Hvilke opplevelser har de med læringsmiljøet?

Studiens teoretiske rammeverk bygger på forskningsperspektiver og litteratur relatert til ADHD, tilpasset opplæring og læringsmiljøet. I innsamlingen av data ble det valgt en kvalitativ tilnærming bestående av et gruppeintervju med et strategisk utvalg av informanter. Alle informantene var unge menn med erfaringer med å gå udiagnostisert med ADHD i skolen, men som nå har en formell ADHD-diagnose. Gjennom hele masteroppgaven har det vært lagt vekt på informantenes opplevelser, spesielt i analysen og drøftingen av funnene.

Studien har fire hovedfunn, og disse har avdekket en rekke aspekter ved tilpasset opplæring, læringsmiljøet og relasjonene hos elever med udiagnostisert ADHD i grunnskolen. Første funn avdekket at den tilpassede opplæringen på informantenes skoler ofte var problemfokusert og preget av manglende forståelse for ADHD-spesifikke behov og utfordringer. Dette indikerer et behov for økt kompetanse blant lærerne, og en mer presis tilnærming til tilretteleggingsarbeidet. Andre funn kom frem til at en tilpasset opplæring som er mer orientert rundt elevene, det vil si bruker deres styrker og interesser, samt inkluderer dem i eget tilretteleggingsarbeid, bidrar til økt engasjement, motivasjon, mestringsforventninger og selvregulering. Dette understreker betydningen av å inkludere elevenes styrker og interesser, samt dem selv, i tilpasningsarbeidet. Tredje funn viser til variasjoner i læringsmiljøet blant informantene, med fokus på tilhørighet, inkludering, trygghet, og struktur. Opplevelsen av tilhørighet var sterkt knyttet til anerkjennelse og verdsettelse i klassen, samt kvaliteten på relasjonene og inkluderingen i fellesskapet. Videre ble betydningen av trygghet fremhevet, samt hvordan læringsmiljøets håndtering av feil påvirket denne følelsen. Funnet understreker behovet for inkluderende praksiser og tydelig struktur i skolen. Fjerde funn fokuserte på informantenes opplevelser knyttet til relasjoner og hvordan ulike egenskaper påvirker kvaliteten av disse. Det ble lagt vekt på positive sider ved lærer-elev-relasjonen, slik som betydningen av støtte, anerkjennelse og tillit. Samtidig ble det identifisert utfordringer knyttet til mangelen på forståelse og tilpasninger. Funnet understreker behovet for økt fokus på relasjonsbygging, og tilpasninger som tar hensyn til diagnosespesifikke symptomer.

Studien konkluderer med at det er nødvendig å forbedre tilretteleggingen av ADHD-spesifikke behov og utfordringer. Inkluderingen av elevene i tilretteleggingsarbeidet kan sikre at den støtten de mottar tilpasses deres individuelle behov. Et positivt elevsyn bidrar til å skape et inkluderende læringsmiljø som verdsetter mangfold og anerkjenner både styrker og svakheter hos elevene. Kontinuerlig evaluering og justering av tilretteleggingsstrategier er også av stor betydning.

The purpose of this master’s thesis has been to investigate how students with diagnoses experience their school life when they must navigate it undiagnosed. The research question that formed the basis of the study is as follows:

What experiences do three men with late diagnosed ADHD have with primary school?

Although the research question was formulated broadly to include a variety of experiences, its scope has been delimited through the inclusion of the following two research questions: i. What experiences do they have with adapted education? ii. What experiences do they have with the learning environment?

The theoretical framework of the study is based on research perspectives and literature related to ADHD, adapted education, and the learning environment. In data collection, a qualitative approach consisting of a group interview with a strategic selection of informants was chosen. All informants were young men with experiences of navigating school with undiagnosed ADHD, but who have now received a formal ADHD diagnosis. Throughout the master’s thesis, particular emphasis has been placed on the informants experiences, especially in the analysis and discussion of the findings.

The study has four main findings, and these have uncovered various aspects of adapted education, the learning environment, and relationships among students with undiagnosed ADHD in primary school. The first finding revealed that adapted education in the informants schools was often problem-focused and characterized by a lack of understanding of ADHD-specific needs and challenges. This indicates a need for increased competence among teachers and a more precise approach to adaptation work. The second finding concluded that adapted education that is more oriented towards the students, meaning it utilizes their strengths and interests, and includes them in their own adaptation work, contributes to increased engagement, motivation, expectations of mastery, and self-regulation. This underscores the importance of including students’ strengths and interests, as well as themselves, in adaptation work. The third finding points to variations in the learning environment among the informants, focusing on belonging, inclusion, safety, and structure. The experiences of belonging were strongly linked to recognition and appreciation in the class, as well as the quality of relationships and inclusion in the community. Furthermore, the importance of safety was highlighted, as well as how the learning environment’s handling of mistakes affected this feeling. The finding emphasizes the need for inclusive practices and clear structure in schools. The fourth finding focused on the informants experiences related to relationships and how different characteristics affect the quality of these. Emphasis was placed on positive aspects of the teacher-student relationship, such as the importance of support, recognition, and trust. At the same time, challenges related to a lack of understanding and adaptations were identified. The finding emphasizes the need for increased focus on building relationships and adaptations that consider diagnosis-specific symptoms.

The study concludes that it is necessary to improve the adaptation of ADHD-specific needs and challenges. The inclusion of students in adaptation work can ensure that the support they receive is tailored to their individual needs. A positive view of students contributes to creating an inclusive learning environment that values diversity and recognizes both the strengths and weaknesses of students. Continuous evaluation and adjustment of adaptation strategies are also of great importance.