Et nytt system for kvalitetsutvikling? En analyse av NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel

Abstract

Denne masteroppgaven handler om kvalitet i skolen. Oppgaven springer ut av en langvarig forhandling om hva som skal være uttrykk for kvalitet ved norsk skole. Oppgaven legger til grunn at denne forhandlingen må ses i lys av en større historisk og politisk kontekst: Hva som anses som skolens formål og hva som tillegges verdi i skolen, påvirkes av strømninger i samfunnet for øvrig. Kvalitetsbegrepet er derfor ikke et statisk begrep, men et begrep som stadig reforhandles. Noen måter å forstå og snakke om kvalitet på blir etter hvert så etablerte at de kan identifiseres som ulike kvalitetsdiskurser. I denne oppgaven ses to ulike kvalitetsdiskurser i sammenheng med to ulike utdanningspolitiske paradigmer. En humanistisk kvalitetsdiskurs knyttes til et sosialdemokratisk utdanningspolitisk paradigme, og en offisiell kvalitetsdiskurs knyttes til et nyliberalt utdanningspolitisk paradigme. Mens den sosialdemokratiske utdanningspolitikken hadde sin storhetstid i tiårene etter andre verdenskrig, har en nyliberal og mer markedsrettet utdanningspolitikk vært dominerende i Norge siden tusenårsskiftet.

Som et ledd i denne politikken ble nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) for den norske skolen etablert i 2004, blant annet på bakgrunn av utredningene til Kvalitetsutvalget (NOU 2002: 10; NOU 2003: 16). Helt siden systemet ble innført, har det vært gjenstand for mye debatt og kritikk. Nå, 20 år senere, har et nytt utvalg – Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen – gjennomgått NKVS med formål om å videreutvikle systemet. Utvalgsarbeidet har ledet fram til to innstillinger: delinnstillingen Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen – et kunnskapsgrunnlag (NOU 2023: 1) og hovedinnstillingen Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel (NOU 2023: 27). Med hovedinnstillingen presenterer utvalget det de omtaler som et nytt system for kvalitetsutvikling for norsk skole.

Denne masteroppgaven er en analyse av utvalgets hovedinnstilling. Oppgavens problemstilling er: Hvilke kvalitetsdiskurser kommer til uttrykk i NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, og hva kjennetegner tiltakene som Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen foreslår? Det første leddet av problemstillingen undersøkes ved hjelp av et diskursinspirert rammeverk. Dette rammeverket er basert på litteratur om kvalitetsdiskurser (Gewirtz, 2010) og utdanningspolitiske paradigmer (Arnesen & Lundahl, 2006). Det andre leddet av problemstillingen undersøkes ved hjelp av begrepene bekreftende og transformerende tiltak som er hentet fra Fraser (1997) sin sosiale rettferdighetsteori. Hovedfunnene fra analysen kan oppsummeres som 1) et vagt kvalitetsbegrep, 2) profesjonalisering av kvalitetsutviklingen, 3) «ytterligere forsøk med samme oppskrift» og 4) detaljstyring av dialog og samarbeid. På bakgrunn av analysen konkluderer oppgaven med at det nye systemet for kvalitetsutvikling er preget av spenninger mellom en humanistisk kvalitetsdiskurs og en offisiell kvalitetsdiskurs. Verdi- og idégrunnlaget for det nye systemet har klare referanser til en humanistisk kvalitetsdiskurs, mens tiltakene som utvalget foreslår i stor grad representerer en videreføring av den offisielle kvalitetsdiskursen. Samlet sett kan tiltakene som utvalget foreslår best beskrives som bekreftende. Det betyr at de i liten grad rokker ved de underliggende strukturene i dagens kvalitetsvurderingssystem. I sum konkluderer oppgaven med at det er misvisende å beskrive det nye systemet som et «nytt» system. Mange av utfordringene som utvalget identifiserer i delinnstillingen synes ikke å bli løst med det nye systemet, og dette bør tas på alvor og følges opp i videre studier.

This master’s thesis centers around quality in education. The thesis emerges from a longstanding negotiation about what should be expressions of quality in the Norwegian school system. It posits that this negotiation must be viewed in light of a broader historical and political context: What is considered the purpose of education and what is valued in schools is influenced by trends in society at large. Therefore, the concept of quality is not static but rather constantly negotiated. Some ways of understanding and discussing quality become so established that they can be identified as different quality discourses. This thesis examines two different quality discourses in conjunction with two different educational policy paradigms. A humanistic quality discourse is linked to a social democratic educational policy paradigm, while an official quality discourse is associated with a neoliberal educational policy paradigm. While social democratic education policy had its heyday in the decades following World War II, a neoliberal and more market-oriented education policy has been dominant in Norway since the turn of the millennium.

As part of this policy, the National Quality Assessment System (NQAS) for the Norwegian school was established in 2004, partly based on the reports of the Quality Committee (NOU 2002: 10; NOU 2003: 16). Since its introduction, the system has been the subject of much debate and criticism. Now, 20 years later, a new committee – the Committee for Quality Development in Schools – has reviewed the NQAS with the aim of further developing the system. The committee’s work has led to two reports: the interim report “Assessment and Quality Development in Schools – a Knowledge Base” (NOU 2023: 1) and the main report “A New System for Quality Development – for Students’ Learning and Well-being” (NOU 2023: 27). With the main report, the committee presents what they refer to as a new system for quality development for the Norwegian school system.

This master’s thesis is an analysis of the committee’s main report. The research question is: What quality discourses are expressed in NOU 2023: 27 “A New System for Quality Development – for Students’ Learning and Well-being”, and what characterizes the measures proposed by the Committee for Quality Development in Schools? The first part of the research question is examined using a discourse-inspired framework based on literature on quality discourses (Gewirtz, 2010) and educational policy paradigms (Arnesen & Lundahl, 2006). The second part of the research question is examined using the concepts of affirmative and transformative measures drawn from Fraser’s (1997) theory of social justice. The main findings of the analysis can be summarized as 1) a vague concept of quality, 2) professionalization of quality development, 3) “further attempts with the same recipe”, and 4) detailed control of dialogue and collaboration. Based on the analysis, the thesis concludes that the new system for quality development is characterized by tensions between a humanistic quality discourse and an official quality discourse. The values and ideas underlying the new system have clear references to a humanistic quality discourse, while the measures proposed by the committee largely represent a continuation of the official quality discourse. Overall, the measures proposed by the committee can best be described as affirmative, meaning they do not significantly challenge the underlying structures of the current quality assessment system. In conclusion, the thesis argues that it is misleading to describe the new system as “new”. Many of the challenges identified by the committee in the interim report do not seem to be addressed by the new system, and this should be taken seriously and followed up in further studies.