Undervisningstradisjoner i utdanning for bærekraftig utvikling: En kvalitativ studie av lærebokoppgaver i samfunnsfag for ungdomstrinnet.

Abstract

Tittel: Undervisningstradisjoner i utdanning for bærekraftig utvikling: En kvalitativ studie av lærebokoppgaver i samfunnsfag for ungdomstrinnet.

Bakgrunn: Med læreplanverket fra 2020 ble bærekraftig utvikling et tverrfaglig tema i norsk skole. Hvordan læreplanen blir realisert og bærekraftsundervisning foregår i praksis er imidlertid fortsatt lite undersøkt. Denne studien undersøker dette basert på hvordan den mye anvendte læreboka fasiliterer for utdanning for bærekraftig utvikling.

Hensikt: Utdanning for bærekraftig utvikling har vært på agendaen i mange år, men hva som skal vektlegges i slik utdanning er gjenstand for debatt. Tre undervisningstradisjoner skisserer ulike tilnærminger til hvilken læring som bør stå i fokus. En balansert tilnærming mellom disse tradisjonene kan gi en helhetlig bærekraftsundervisning med fokus på både kunnskaper, evner og holdninger nødvendige for bærekraftig utvikling. Studien undersøker hvordan de tre tradisjonene vektlegges i lærebokoppgaver i samfunnsfag for ungdomstrinnet, i to ulike læreverk.

Metode: Bærekraftsrelaterte lærebokoppgaver i læreverkene Arena fra Aschehoug og Relevans fra Gyldendal utgjør studiens datagrunnlag. Oppgavene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.

Funn: Resultatene fra analysen viser at begge læreverk har en betydelig representasjon av lærebokoppgaver tilhørende både den faktabaserte, den pluralistiske og den normative undervisningstradisjonen. Begge læreverkene fokuserer på den pluralistiske tradisjonen, men vektlegger normative og faktaorienterte oppgaver ulikt. Relevans har jevnere fordeling av lærebokoppgaver tilhørende de tre tradisjonene enn Arena.

Diskusjon og konklusjon: Funnene diskuteres i lys av ulike perspektiver på bærekraftsundervisning. De drøftes med utgangspunkt i behovet for et mangfold av perspektiver, og balanse mellom disse, i utdanning for bærekraftig utvikling. Drøftingen ser på mulige implikasjoner av ulike tilnærminger, og hvilke perspektiver som ser ut til å mangle i lærebokoppgavene. Studien indikerer at de to læreverkene vektlegger bærekraftstradisjonene ulikt. Dette belyser viktigheten av et kritisk blikk på lærebøkenes fremstilling i lærerens undervisningspraksis.

Title: Teaching traditions in education for sustainable development: A qualitative study of textbook assignments in secondary social studies.

Background: With the 2020 Fagfornyelsen, sustainable development became an interdisciplinary topic in the Norwegian schools. However, how the curriculum is realised and sustainability education occurs in practice is little researched. This study seeks to investigate this with a focus on how the widely used textbook facilitates education for sustainable development.

Purpose: Even though education for sustainable development has long been in focus, the focal points within such education remain a subject of debate. Three teaching traditions outline three different approaches. A balanced approach between these traditions can provide the basis for a holistic sustainability education that focuses on the knowledge, skills and attitudes necessary for sustainable development. This study examines how the three traditions are emphasised in textbook assignments in social studies for upper secondary school, in two different textbooks.

Method: Sustainability-related textbook assignments in the textbooks Arena from Aschehoug and Relevans from Gyldendal constitute the study’s data basis. The assignments were analysed using qualitative content analysis.

Findings: The results of the analysis show that both textbooks have a significant representation of textbook assignments belonging to the fact-based, the pluralistic and the normative teaching tradition. Both textbooks focus on the pluralistic tradition, but emphasise normative and fact-oriented tasks differently. Relevans has a more even distribution of textbook assignments belonging to the three traditions than Arena.

Discussion and conclusion: The findings are examined through various perspectives on education for sustainable development. This emphasizes the need for diverse angles, and balance between them, in such education. The discussion looks at possible implications of different approaches, and which perspectives that may be absent in the textbook assignments. The study reveals differing emphases on sustainability traditions within the textbooks, underscoring the importance of a critical look at the textbooks’ presentation in the teacher’s teaching practice.