| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker Kulturuka på en grunnskole i Trondheim. Gjennom et fellesskapsperspektiv fokuserer oppgaven på Kulturukas musiske element. Oppgavens problemstilling "Hvilken betydning har Kulturuka for deltakere i skolekulturen i perspektiv av fellesskap?" åpner opp for både elev-og lærerbeskrivelser av Kulturuka. Videre har jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål "Hvordan forholder Kulturuka seg til læreplanverket (LK20)?" for å kunne sette oppgavens funn i lys av en dagsaktuell praksis. Samtidig har forskningsspørsmålet som funksjon å ytterligere støtte funn gjort i lys av problemstillingen.
Gjennomgående i denne oppgaven bruker jeg en modell, trompeten. Trompeten representerer mitt forskningsdesign, og illustrerer sammenhengene mellom designets komponenter. Videre i oppgaven brukes trompeten som en metafor for min forskningsprosess. Modellen utvides og blir mer kompleks i takt med prosessen og prosjektets stadig mer utfyllende omriss.
Med en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk posisjonering, og en kvalitativ tilnærming har jeg gjennom semistrukturerte intervjuer rettet fokus mot skolekulturens beskrivelser. Med disse beskrivelsene inntar jeg et elev- og lærerperspektiv i søket mot Kulturukas betydning for skolekulturen. Gjennom en abduktiv tilnærming og en tematisk narrativ analyse har jeg produsert neonarrativ som belyser alle informantenes perspektiv. Gjennom analysen trekker jeg ut analytiske poeng i lys av relasjoner, læring og utvikling.
I drøftingen setter jeg de analytiske poengene i sammenheng med teoretiske perspektiv som omhandler relasjoner, læring og utvikling. Drøftingen viser at Kulturuka, gjennom musisk samhandling, tilbyr både elever og lærere en vi-identitet som bygger på sosial læring og mangfoldighet. Elevmedvirkning retter fokuset mot mestring som gir rom for utvikling av egen selvverd. Lærere tilbys individuell og kollegial kompetanseutvikling gjennom et positivt preget profesjonelt læringsfellesskap. Med dette tilbys også lærere utvikling av egen selvverd. Gjennom økt selvverd hos elever og lærere dannes grunnlaget for deltakelse og følelsen av tilhørighet i et fellesskap. Gjennom nøkkelverdiene respekt, ansvarlighet, omsorg og forståelse kan Kulturuka påstås å bygge på et godt fellesskap. I lys av læreplanens overordnede del peker jeg på at Kulturuka gjennom sosial læring, tilpasset opplæring og tverrfaglige tema kan legitimeres i lys av læreplanverket (LK20). Avslutningsvis foreslår jeg læreplanen som en ekstern aktør som fremmer videreutvikling og trekker læringsfellesskapet ut av de tradisjonelle banene.
Med denne forskningen ønsker jeg å bidra til økt kunnskap rundt satsning på musikk og kultur i grunnskolen. Oppgaven vil kunne være relevant for lærere og pedagoger, skoleledere, statlige institusjoner og forskere innenfor musikkvitenskap, kulturstudier og utdanning. | |
| dc.description.abstract | Abstract
This master's thesis explores “Kulturuka” at a primary school in Trondheim. Through a community perspective, the thesis focuses on the musical element of Kulturuka. The thesis issue is set to: "What significance does Kulturuka have for participants in the school culture in the perspective of community?". This issue opens up for both the students and teachers descriptions of Kulturuka. Furthermore, I have prepared the following research question "How does Kulturuka relate to the Norwegian Curriculum Agency (LK20)?". This research question is set to be able to put this study in light of a current practice. At the same time, the research question has the function of further supporting findings made considering the studies issue.
Throughout this thesis I have used a model, the trumpet. The trumpet represents my research design and illustrates the connections between the design. Furthermore, in the thesis, the trumpet is used as a metaphor for my research process. The model expands and becomes more complex in line with the process and the project's increasingly detailed outline.
With a phenomenological-hermeneutic scientific theoretical positioning, and a qualitative approach, I have carried out semi-structured interviews to focus on the descriptions of participants in the school culture. With these descriptions, I adopt a student and teacher perspective in the search for Kulturuka's significance surrounding the school culture. Through an abductive approach and a thematic narrative analysis, I have produced neonarratives that illuminates all the informants' perspectives. Through the analysis, I extract analytical points in the light of relationships, learning and development.
In the discussion, I put the analytical points in context with theoretical perspectives that speaks about relationships, learning and development. The discussion shows that Kulturuka, through musical interaction, offers both students and teachers a “we-identity” based on social learning and diversity. Student participation directs the focus towards achieved proficiency and mastery, which gives room for the development of self-esteem. Teachers are offered individual and collegial competence development through a positive professional learning community. With this, teachers are also offered the development of their own self-esteem. Through increased self-esteem among students and teachers, the basis for participation and the feeling of belonging in a community is formed. Through the key values of respect, responsibility, care and understanding, Kulturuka can be said to live of a good community. Considering the curriculum's overall part, I claim that Kulturuka, through social learning, adapted training and interdisciplinary themes, can be legitimized in light of the National Curriculum Agency (LK20). In conclusion, I propose the curriculum as an external actor that promotes further development and pulls the learning community out of the traditional paths.
With this research, I want to contribute to increased knowledge about investing in music and culture in primary schools. The assignment will be relevant for teachers and pedagogues, school leaders, state institutions and researchers within musicology, cultural studies and education. | |
