Skjønnlitterære tendenser i barneskolen: En kvantitativ studie av et utvalg norsklærere fra 1.-7.trinn

Abstract

Med en læreplan som inkluderer få føringer, står lærere i dag fritt til å velge skjønnlitteratur i klasserommet. Hva vet vi egentlig om hvilke tekster og forfattere som benyttes i litteraturundervisningen på barnetrinnet? Stoler man på at læreren er i stand til å velge kvalitetssikkert? Hvorfor er skjønnlitteraturen i norskfaget så viktig? Dette er spørsmål som adresseres i oppgaven, og som bygger grunnlaget for diskusjon og teoretiske innvendinger. Det empiriske grunnlaget består av 35 frivillige informanter, som har deltatt i min digitale spørreundersøkelse. Undersøkelsen kartlegger først og fremst utvalgets implementerte undervisningspraksis når det kommer til valg av skjønnlitterære tekster og forfattere det siste skoleåret, og fra hvor de henter inspirasjon til utvelgelsen da dette ikke kommer frem som forslag i læreplanen. I tillegg inkluderer undersøkelsen noe bakgrunnsinformasjon om informantene, som gjør det mulig å se sammenhenger knyttet til alder, erfaring og skolens lokasjon.

Funnene indikerer at det til en viss grad eksisterer en skjult skolekanon, som sørger for felles referanserammer for elever i den norske skolen. Der man kan knytte forfatter- og tekstutvalget til et mangfoldsperspektiv, finner jeg en relativt jevn fordeling av mannlige og kvinnelige forfattere, med et noe flertall av mannlige. Variasjon av forfatternes kulturelle bakgrunn er lite tilstedeværende, da stort sett alle har norsk bakgrunn. Uavhengig av alder og erfaring veksler lærere mellom eldre-, klassisk og samtidslitteratur, men i tilfeller hvor lærere tar i bruk lokale forfattere, er det tydelig at lang erfaring er utslagsgivende. Til stor overraskelse viser det seg at læreboka er lite styrende for utvalgspraksisen, men at personlig preferanse i kombinasjon med føringer fra nåværende læreplan utgir seg for å være dominerende. Informantutvalget er lite, og funnene kan derfor ikke generaliseres, men brukes til å forstå hvilke skjønnlitterære tendenser som kommer til uttrykk blant norsklærere fra 1.-7.trinn.

With a curriculum which includes little guidance, today´s teachers are free to choose their classroom´s fiction works. What do we really know about the texts and authors in which are taught in primary school literature? Do we trust in the teacher’s ability to choose quality texts? Why is fiction in the Norwegian subject so important? These are questions sought to be answered in this thesis, which seeks discussion and theoretical approach. The empirical basis of the thesis consists of 35 voluntary respondents, who have participated in my digital survey. Firstly, the survey maps the respondents implemented teaching practice when it comes to the choice of fiction texts and authors in the previous school year. Secondly, where they gather inspiration for their choice, as this is not clear in the school curriculum. Additionally, the survey includes background information about the respondents which gives the possibility to see coherence related to age, experience and the school´s geographical location.

The survey results indicate a slight degree of hidden canon, which makes certain that students in Norwegian schools have similar frames of reference within literature. Where it is possible to tie links between the author and text choices to a diversity perspective, I find a relatively even distribution between female and male authors, with a minor majority of the latter. Variations in the authors cultural background are absent, due to a large portion of the authors being Norwegian. Regardless of age and experience, teachers alternate between older, classic and contemporary literature. However, in cases where teachers utilize local authors, it is evident that more experience is decisive. Surprisingly, the textbook is of little influence in literature choice. Nevertheless, personal preference in combination with the few leads from the curriculum proves to be pivotal. The respondents are few, thus the finds cannot be generalized. Even so, the results can be used to understand what literary tendencies strive amongst teachers in primary school education.