| dc.description.abstract | I denne studien har jeg undersøkt hvordan skolen arbeider for å tilrettelegge for inkludering i skolefellesskapet for elever med autismespekterforstyrrelser. Dette har blitt gjort med bakgrunn i erfaringer fra lærere og foreldre til elever med autisme. Denne studien har til hensikt å belyse erfaringer og opplevelser med tilrettelegging for inkludering i skolefellesskapet sett fra både et lærerperspektiv, og fra et foreldreperspektiv. Ved å undersøke problemstillingen sett fra disse to ulike perspektivene, kan vi få et mer helhetlig inntrykk av den tilretteleggingen som gjøres, og hvordan både skole og hjem opplever denne tilretteleggingen. Følgende problemstilling har lagt grunnlaget for denne studien:
Hvordan arbeider skolen for å tilrettelegge for inkludering i skolefellesskapet for elever med autismespekterforstyrrelser?
For å undersøke denne problemstillingen har jeg benyttet semistrukturerte intervju og observasjon som metode. Gjennom kvalitative intervju har jeg hentet erfaringer og opplevelser fra fem lærere og to foreldre til elever med autismespekterforstyrrelser. I tillegg har jeg foretatt observasjoner for å få et nærmere innblikk i lærerne og skolens praksis. Som teoretisk grunnlag er teori om autismespekterforstyrrelser og inkludering sentralt, hvor blant annet Mitchells ti faktorer for en inkluderende skole, i tillegg til motivasjonsteori, står i fokus.
Gjennom en tematisk analyse av empirien var det til slutt fire ulike tema som stod sentralt. Det første var tilpasninger som gjøres i klasserommet, med spesielt fokus på tilpasninger som gjøres for hele klassen, samt viktigheten av å benytte elevens interesseområder og legge til rette for mestringsopplevelser i læringssituasjoner. Det andre temaet var tilrettelegging og inkludering i grupper, med fokus på hvordan grupper kan skape sosial tilhørighet og legge til rette for mestring og en positiv selvoppfatning. Det tredje temaet reflekterer omkring hvordan vi tenker om inkludering, og hvilke kriterier vi legger til grunn når vi arbeider for at elever med autismespekterforstyrrelser skal oppleve inkludering i skolen. Ut fra lærernes erfaringer kan det nemlig virke som det av og til er en forskjell på de målene og ønskene lærerne har for elevenes inkludering, og på de målene og ønskene elevene selv har for opplevelsen av å være inkludert. Dette åpner for en rekke interessante refleksjoner. Det fjerde temaet tar for seg viktigheten av skole-hjem samarbeidet, hvilke faktorer som bidrar til å skape et godt skole-hjem samarbeid og hvordan dette kan påvirke tilretteleggingen for eleven i skolen.
Studien har som formål å fremheve noen praktiske faktorer for tilrettelegging for inkludering i skolefellesskapet for elever med autismespekterforstyrrelser gjennom lærere og foreldres opplevelser, erfaringer og ønsker. Ved å inkludere både et lærerperspektiv og et foreldreperspektiv i undersøkelsen av denne problemstillingen, kan studien forhåpentligvis bidra til mer kunnskap og refleksjoner hos lesere som står i lignende posisjoner eller driver lignende arbeid. Videre kan dette bidra til å skape en enda bedre tilrettelegging og inkludering i fellesskapet for elever med autismespekterforstyrrelser. | |
| dc.description.abstract | In this study, I have investigated how schools work to facilitate inclusion in the school community for students with autism spectrum disorders. The research has been conducted based on the experiences of teachers and parents of pupils with autism. The purpose of this study is to illuminate experiences with facilitating inclusion in the school community from both a teacher’s perspective and from a parent’s perspective. By examining the issue from these two different perspectives, we can get a more holistic impression of the arrangements that are being made, and how both the school and the student’s parents experience this arrangement. The following research question has created the foundation for this study:
How does the school work to facilitate inclusion in the school community for students with autism spectrum disorders?
To investigate this issue, I have used semi-structured interviews and observation as methods. Through qualitative interviews, I have collected experiences from five teachers and two parents of students with autism spectrum disorders. In addition, I have made observations to gain a closer insight into the teachers’ and the school’s practice. As a theoretical basis, the theories regarding autism spectrum disorders and inclusion are central, where, among other things, Mitchell’s ten factors for an inclusive school, in addition to motivation-theory, are in focus.
Through thematic analysis of the empirical evidence, four different themes were ultimately central. The first theme was adaptations that are made in the classroom, with a particular focus on adaptations that are made in the whole class, as well as the importance of using the student’s areas of interest and facilitating experiences of mastery in learning situations. The second theme was facilitation and inclusion in groups, with a focus on how groups can create social belonging and facilitate experiences of mastery, as well as create a positive self-perception. The third theme reflects on how we think about inclusion, and what criteria we use as a basis when we work to ensure that students with autism spectrum disorders experience inclusion in school. Based on the teachers’ experiences, it may seem that there is sometimes a difference between the goals and wishes the teachers have for the inclusion of students, and the goals and wishes the students themselves have for the experience of being included. This opens up a number of interesting reflections. The fourth theme deals with the importance of a good cooperation between school and home, which factors contribute to creating such a good cooperation, as well as how this can affect the arrangements for the student at school.
The purpose of the study is to highlight some practical factors for facilitating inclusion in the school community for students with autism spectrum disorders through the experiences and wishes of teachers and parents. By including both a teacher’s perspective and a parent’s perspective in the examination of this issue, the study can hopefully contribute to create more knowledge and reflection among readers who are in similar positions or carry out similar work. Further this can contribute to create an even better arrangement and inclusion in the community for students with autism spectrum disorder. | |
