| dc.description.abstract | Trening og øving er to nært forbundne begreper i den norske læreplanen som har fått økt oppmerksomhet siden innføringen av det nye læreplanverket Fagfornyelsen (LK20) (Utdanningsdirektoratet, 2019a). Disse begrepene har samtidig vist seg som utfordrende for lærere både å forstå og implementere i praksis (Borgen & Engelsrud, 2020; Johansen et al., 2024; Vinje et al., 2023). Gjennom å utforske læreres forståelse og praksis, søker oppgaven å bidra til en dypere forståelse av kompleksiteten rundt begrepet trening. Målet er å styrke kvaliteten på kroppsøvingsundervisningen ved å øke innsikten i hvordan læreplanen kan realiseres effektivt og meningsfullt i klasserommet. Problemstillingen som blir belyst i denne masteroppgaven er følgelig: Hvordan forstår og praktiserer kroppsøvingslærere begrepet trening som beskrevet i læreplanen?
For å besvare problemstillingen ble en kvalitativ metode benyttet gjennom semi-strukturerte intervju. Seks kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet med ulik erfaringsbakgrunn deltok i studien. Disse ble rekruttert gjennom kriteriebasert utvelgelse, der alle deltakerne var eller hadde vært kroppsøvingslærere på ungdomsskolen, hadde minst ett års erfaring som kroppsøvingslærere, samt hadde erfaring med Fagfornyelsen (LK20). Datamaterialet ble analysert gjennom Codebook Template Analysis, en underkategori av tematisk analyse.
Resultatene viste først og fremst at trening ble både forstått og praktisert ulikt, og at lærernes personlige bakgrunn hadde stor innvirkning på dette. Tre hovedtemaer ble identifisert: «Jeg har sluttet å springe 3000 meter, for å si det sånn»: Læreplanforståelse, «Det skal trenes mot en spesifikk form for kropp»: Motiver og treningsvaner, og «I stedet for å jogge vil jeg heller spille squash»: Læreres valg av aktiviteter. Blant de ulike lærerne kom det frem at trening enten ble betraktet som strukturert med konkrete mål eller som mer fleksibelt med et bredere spekter av aktiviteter. Hensikten med trening ble også diskutert, med fokus på enten helseeffekter eller kroppslig læring. Det var også tydelig at lærerne opplevde elevenes treningsvaner som endret: Flere elever på treningsstudio og mindre i den organiserte idretten. Her ble sosiale medier og kroppspress ansett som viktige faktorer og det var tydelig at noen av lærerne enda var skeptiske til bruk av ytre belastning. Videre var få av lærerne komfortable i å undervise om fleksibilitet, mens lek derimot ble fremhevet som en veldig vanlig undervisningsmetode uavhengig av kategori.
Funnene viser at begrepet trening åpner for mange ulike tolkninger og praktiseres dermed ulikt basert på egen forståelse. Dette kan tyde på et behov for en tydeliggjøring av begrepet trening i læreplanen, slik at man på en bedre måte kan sikre elevenes kompetanseutbytte. Lærernes rolle er essensiell for å forme elevenes holdninger og erfaringer til trening. Ved å anerkjenne og tilrettelegge for de ulike tolkningene som eksisterer blant lærere, kan vi styrke kvaliteten på kroppsøvingsundervisningen og sikre at alle elevene sitter igjen med de samme mulighetene etter endt skolegang. | |
| dc.description.abstract | Training and practice are two closely related concepts in the Norwegian curriculum that have received increased attention since the introduction of the new curriculum framework, Fagfornyelsen (LK20) (Utdanningsdirektoratet, 2019a). At the same time, these concepts have proven challenging for teachers to both understand and implement in practice (Borgen & Engelsrud, 2020; Johansen et al., 2024; Vinje et al., 2023). By exploring teachers' understanding and practice, this thesis seeks to contribute to a deeper understanding of the complexity surrounding the concept of training. The goal is to enhance the quality of physical education by increasing insight into how the curriculum can be effectively and meaningfully implemented in the classroom. The research question addressed in this master's thesis is therefore: How do physical education teachers understand and practice the concept of training as described in the curriculum?
To answer the research question, a qualitative method was employed through semi-structured interviews. Six physical education teachers at the lower secondary level with diverse backgrounds in terms of experience participated in the study. These participants were recruited through criterion-based selection, where all participants were or had been physical education teachers at the lower secondary level, had at least one year of experience as physical education teachers, and had experience with Fagfornyelsen (LK20). The data was analyzed using Codebook Template Analysis, a subcategory of thematic analysis.
The results primarily showed that training was both understood and practiced differently, and that the teachers' personal backgrounds had a significant impact on this. Three main themes were identified: “I have stopped running 3000 meters, to put it that way”: Understanding the curriculum, “Training towards a specific body type”: Motives and training habits, and “Instead of jogging, I would rather play squash”: Teachers' choice of activities. Among the different teachers, it emerged that training was either perceived as structured with specific goals or more flexible with a broader range of activities. The purpose of training was also discussed, focusing on either health benefits or bodily learning. It was also evident that the teachers observed changes in students' training habits: More students in gyms and fewer in organized sports. Social media and body pressure were considered important factors, and it was clear that some teachers were still skeptical about the use of external resistance. Furthermore, few teachers were comfortable teaching flexibility, while play, on the other hand, was highlighted as a very common teaching method regardless of category.
Findings show that the concept of training allows for many different interpretations and is thus practiced differently based on individual understanding. This may indicate a need for clarification of the concept of training in the curriculum, to better ensure students' competence outcomes. Teachers' roles are essential in shaping students' attitudes and experiences towards training. By recognizing and accommodating the different interpretations that exist among teachers, we can enhance the quality of physical education and ensure that all students leave school with the same opportunities. | |