Helseplattformens inntreden i Helse Midt-Norge

Abstract

Bakgrunn: Effektivitet og sikkerhet i helsesektoren påvirkes av de teknologiske verktøyene som benyttes i daglig praksis. Innføringen av pasientjournalsystemet Helseplattformen medfører en endring i hvordan helsepersonell samhandler med data, noe som påvirker deres daglige arbeidsprosesser.

Formål: Formålet med studien er å undersøke hvordan brukergrensesnittet i det nye pasientjournalsystemet påvirker stressnivå og arbeidsbelastning blant helsepersonell, ved å analysere deres erfaringer med systemet.

Problemstilling: Hvordan påvirker brukervennligheten og brukeropplevelsen i Helseplattformens brukergrensesnitt opplevd stressnivå og arbeidsbelastning blant helsepersonell?

Teori: I oppgaven er det brukt teori knyttet til menneskelige faktorer, sosiotekniske systemer, interaksjonen mellom mennesket og maskin og situasjonsbevissthet og ergonomi. I henhold til beslutningstaking er det sett på teori knyttet til de ulike nivåene ferdighetsbasert, regelbasert og kunnskapsbasert atferd, system 1 og 2, og hvordan beslutninger påvirkes gjennom teknologi. Det blir sett på prinsipper, prosessen og evaluering knyttet til brukergrensesnitt, teknologi innenfor helsesektoren, samt påført stress og kognitiv belastning gjennom teknologi og brukergrensesnitt.

Metode: Denne studien anvender en kvalitativ forskningsmetode, spesifikt fenomenologisk livsverdenintervjuer, for å utforske deltakernes erfaringer. Utvalget består av fem helsearbeidere fra Helse Midt-Norge, som alle har brukt det nye pasientjournalsystemet siden mai og november 2022. Analysen av dataene er utført gjennom systematisk tekstkondensering.

Resultater: Studien har avdekket at brukergrensesnittet i det nye pasientjournalsystemet bidrar til økt stress og arbeidsbelastning blant helsepersonell. Funnene tyder på at mens systemet potensielt kan forbedre effektiviteten og pasientsikkerheten, fører dets kompleksitet og gjentagende systemfeil til en ikke-intuitiv brukeropplevelse som bidrar til økt kognitiv belastning og stressnivå.

Det initielle møtet med systemet gjennom kursing og opplæring som opplevdes som mangelfullt og forhastende, kan være en faktor som har bidratt til et dårlig utgangspunkt for å utvikle sine ferdigheter inne i systemet. Samtidig fra et opplæringsperspektiv vises det igjen til systemets brukervennlighetsutfordringer, da det var nødvendig å lage en 30-siders brukermanual rettet mot en spesifikk funksjon i systemet. Dette kan forklare hvorfor sluttbrukere av systemet opplever en bratt og krevende læringskurve, som stammer fra vanskeligheter rundt å skape opplæringsmateriale som adresseres og forenkler kompleksiteten i systemets funksjoner.

Konklusjon: Konklusjonen av denne studien viser til at brukergrensesnittet i Helseplattformen potensielt kan påvirke stressnivået og arbeidsbelastningen blant helsepersonell. Dette kan være forårsaket av grensesnittets begrensede brukervennlighet og intuitivitet, som ser ut til å øke kognitiv belastning under bruk. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne studien ikke har utført direkte tester på brukergrensesnittet selv, men baserer seg på intervjupersonenes subjektive erfaringer og vurderinger. Funnene tyder på at selv om systemet er ment å forbedre effektivitet og pasientsikkerhet, kan systemets kompleksitet og gjentagende feil bidra til økt stress og arbeidsbelastning blant helsepersonell. Det er viktig å påpeke at funnene fra dette studiet, ikke kan generaliseres til alle som arbeider med systemet. Videre forskning etter hvert som plattformen innføres i flere regioner kan inkludere flere helseforetak i andre regioner. De kan utfordre de initielle funnene gjort i denne studien, dersom lærdom og erfaringer rundt implementering overføres mellom ulike regioner.

Background: Efficiency and safety in the healthcare sector are influenced by the technological tools used in daily practice. The introduction of the Health Platform patient record system represents a shift in how healthcare professionals interact with data, impacting their daily work processes.

Purpose: The purpose of the study is to examine how the user interface of the new patient record system affects stress levels and workload among healthcare professionals, by analyzing their experiences with the system.

Research question: How does the usability and user experience of the Health Platform’s interface affect the perceived stress levels and workload among healthcare personnel?

Theory: The thesis uses theories related to human factors, sociotechnical systems, human-machine interaction, and situational awareness and ergonomics. Decision-making is examined through theories associated with different levels: skill, rule, and knowledge-based, System 1 and 2, and how decisions are influenced by technology. The thesis also discusses principles, processes, and evaluations related to user interfaces, technology in the healthcare sector, and the induced stress and cognitive load through technology and user interfaces.

Method: This study employs a qualitative research methodology, specifically phenomenological interviews, to explore participants' experiences. The sample consists of five healthcare professionals from Helse Midt-Norge. They all have been using the new patient journal system since May and November 2022. The data analysis was conducted through systematic text condensation.

Findings: The study has revealed that the user interface of the new patient record system contributes to increased stress and workload among healthcare personnel. The findings suggest that while the system may potentially improve efficiency and patient safety, its complexity and recurring system errors lead to a non-intuitive user experience that contributes to increased cognitive load and stress levels.

The initial encounter with the system through training and education, perceived as insufficient and rushed, may have contributed to a poor starting point for developing skills within the system. Simultaneously, from a training perspective, the system's usability challenges are highlighted again, as it was necessary to create a 30-page manual targeted at a specific function within the system. This may explain why users of the system experience a steep and challenging learning curve, that comes from difficulties in creating training materials that address and simplify the complexity of the system's functions.

Conclusion: The conclusion of this study suggests that the user interface of the Health Platform may potentially affect the stress level and workload among healthcare personnel. This could be caused by the interface's limited user-friendliness and intuitiveness, which appears to increase cognitive load during use. However, it is important to note that this study did not perform direct tests on the user interface itself, but is based on the subjective experiences and assessments of the interviewees. The findings indicate that although the system is intended to improve efficiency and patient safety, the system's complexity and recurring errors may contribute to increased stress and workload among healthcare personnel.

It is important to note that the findings from this study cannot be generalized to all who work with the system. Further research, as the platform is introduced in more regions, could include multiple health institutions in other areas. These may challenge the initial findings of this study, especially if lessons and experiences around implementation are shared across different regions.