Tekstutvalg og kanon i lærebøker i norsk på 5.trinn

Abstract

Etter LK06 ble de veiledende forfatterlistene i norsk fjernet fra læreplanen. I denne oppgaven undersøker jeg hva slags litteratur som er representert, og om en kanon kan oppdages i tre læreverk i norsk for 5.trinn. Hvordan sjanger, tilhørende oppgaver og forfattere presenteres er også sentrale spørsmål i undersøkelsen. Eventuelle funn i oppgaven knyttes hovedsakelig til teori om kanonisering, litterær kvalitet og læreboka som tekst. Historisk forskning på feltet blir også vurdert opp mot nyere forskning da det har implikasjoner for forståelsen av dagens norskfag. Undersøkelsen min indikerer at lærebøkene primært støtter norskfaget som et redskapsfag, noe som reduserer dens rolle som et kultur- og danningsfag. Fokuset i lærebøkene ligger også mer på skriving enn lesing av tekster. Tekstutdragene oppfattes mer som et middel for oppgaveløsning enn som et mål i seg selv. Lærebøkene inneholder imidlertid et variert utvalg av oppgaver som kan bidra til å styrke norskfaget som kultur- og danningsfag. Likevel kan den generelle litterære kvaliteten på tekstutdragene sies å svekke dette fokuset, da det meste av tekstutdrag presenteres nokså likt. Det er betydelig variasjon mellom læreverkene i henhold til forfatteromtaler, uten at dette utgjør forskjell i den litterære kvaliteten. Det er kun fem forfattere som er gjengitt i alle læreverkene, noe som ikke utgjør en tydelig forfatterkanon. Generelt virker utvalget av forfattere tilfeldig, noe som også reflekteres av litteraturens stilling i lærebøkene. Det er gjennomgående tydelig at lærebøkene gjenspeiler læringsmålene fra LK20. Dette indikerer at endringer må gjøres i læreplanen for at norsk som kultur- og danningsfag skal ta større plass i lærebøkene.

After the LK06 curriculum reform in Norway, the recommended author lists were removed from the Norwegian language curriculum. In this paper, I explore the representation of literature in three 5th-grade Norwegian textbooks and examine whether a literary canon can be identified. The presentation of genres, associated tasks, and authors are central to this analysis. My findings primarily draw upon theories of canonization, literary quality, and the role of the textbook as a text. This study also considers historical research alongside more recent studies to understand the evolving nature of the Norwegian language subject. My research suggests that these textbooks predominantly treat the Norwegian language subject as a practical tool, thereby reducing its role in cultural and personal development. The emphasis within these textbooks leans more towards writing than reading. Text excerpts are often used more as a means to complete tasks rather than as valuable content in themselves. However, the textbooks do offer a diverse array of tasks that could potentially enhance the subject's cultural and developmental role. Yet, the general literary quality of these excerpts does not strongly support this potential, as the excerpts are presented in a uniform manner. The presentation of authors varies significantly across the textbooks, and this variation does not correlate with differences in literary quality. Only five authors are consistently featured across all textbooks, which does not establish a definitive canon. The selection of authors seems arbitrary, reflecting the marginalised status of literature in these textbooks.

It is evident that the textbooks align with the objectives of the LK20 curriculum. This alignment suggests that revisions in the curriculum might be necessary to ensure that Norwegian as a cultural and formative subject occupies a more substantial role in educational materials.