Tilpasset undervisning i naturfag for elever med høyt læringspotensial

Abstract

Etter NOU 2016:14, mer å hente – bedre læring for elever med høyt læringspotensial, har oppmerksomheten på denne elevgruppen økt betydelig. Til tross for dette, finnes det lite empiri i norsk forskning som belyser hvordan en kan tilpasse undervisningen for denne elevgruppen. Denne studien adresserer nettopp dette; Hvordan kan en tilpasse undervisning i naturfag til elever med høyt læringspotensial, og hvordan styrker dette elevene? For å undersøke dette har jeg utført en litteraturstudie, der jeg har identifisert og analysert studier som omhandler tilpasset undervisning i naturfag, som har hatt positiv effekt, for elever med høyt læringspotensial.

Gjennom studien ble det vist at gruppearbeid, diskusjon, problemløsning, praktiske oppgaver, kreativ tenkning og utforskende undervisning var pedagogiske differensieringsmetoder og arbeidsformer som ble brukt av flere av studiene. Gjennom disse pedagogiske differensieringsmetodene så ulike studier en positiv endring i elevenes faglige kunnskap, kreativitet, autonomi, argumentasjon og kritisk tenkning, problemløsning, motivasjon og sosialt samhold. Videre viste det seg at den organisatoriske differensieringen har påvirkning på elevenes utbytte i undervisningen. De ulike studiene gjennomførte ulike organisatoriske differensieringer som ble kategorisert i tre ulike organisatoriske differensieringer; 1) Klasse for elever med høyt læringspotensial (nivådelt), 2) Ordinær klasse, 3) Utradisjonell læringsarena. Av de analyserte studiene gjennomførte de fleste studiene en nivådelt undervisning i en utradisjonell læringsarena. Differensiering 1) Ved nivådelte grupper gjennomførte flere studier problemløsning med et fokus på utforskende undervisning med diskusjoner, praktiske aktiviteter og gruppearbeid. Her så flere studier en økning i muntlig aktivitet, og en økning i positive holdninger rundt gruppearbeid i nivådelte grupper. Dette kom mest sannsynlig av at elevene følte på et felles grunnlag i diskusjoner der elevene forstår hverandre og kan delta på lik bane som sine medelever. Differensiering 2) To av studiene omhandlet undervisning i ordinære klasser, der studiene så en forbedring i elevenes faglige kunnskap, argumentasjon og kritisk tenkning, problemløsning og sosiale samhold i klassen etter endt undervisning. En av studiene gjennomførte en «jig-saw» tilnærming der elevene jobbet i både homogene, nivådelte grupper, og heterogene blandede grupper der en måtte ha informasjon fra hver enkelt elev for å kunne løse en problemstilling. Denne tilnærmingen gjorde at elevene var gjensidig avhengige av hverandre, og skapte en positiv endring i elevenes sosiale samhold, men gikk ikke ut over elevenes faglige utbytte i undervisningen. Differensiering 3) Her så en at elevene fikk et faglig utbytte, der undervisningen omhandlet problemløsning i fem av seks studier. Spesielt trekkes det fram utforskende aktiviteter basert på virkelighetsnære problemstillinger som en aktivitet som støtter flere områder hos elever med høyt læringspotensial. Det er verdt å merke seg at studiene som er gjennomført på en utradisjonell læringsarena har elever som er anerkjent som elever med høyt læringspotensial.

Nøkkelord: tilpasset undervisning, høyt læringspotensial, naturfag og naturfagdidaktikk.

After the publishing og NOU 2016:14, “More to Gain – Better learning for students with higher learning potential”, the focus on this group of students has significantly increased. Despite this, there is not so much empirical research in Norway that highlights how teaching can be adapted for this group. This study addresses precisely this issue; How can science teaching be adapted for students with higher learning potential, and how does this strengthen the students? To investigate this, I conducted a literature review in which I identified and analyzed studies that discuss adapted science teaching and that had a positive effect on students with higher learning potential.

Through the study, it was found that group work, discussion, problem-solving, practical tasks, creative thinking and learning through inquiry were pedagogical differentiation methods and method of work used by several of the studies. These pedagogical differentiation methods resulted in positive changes in students’ academic knowledge, creativity, autonomy, argumentation and critical thinking, problem-solving, motivation and social belonging. Furthermore, it was shown that organizational differentiation impacts students’ learning outcomes. The various studies implemented different organizational differentiations categorized into three types: 1) Class for students with higher learning potential, 2) Regular classes, 3) Unconventional learning environments. Most of the studies used both 1 and 3. 1) Through the analysis of literature on leveled groups, several studies implemented problem-solving with a focus on inquiry involving discussions, practical activities and group work. Many studies observed an increase in pupil activity, and positive attitudes towards group work in leveled groups. This was likely because students felt a common ground in discussion where they understood each other and participated equally as much as their peers. 2) Two of the studies focused on teaching in original/regular classes, where improvements were seen in students’ science knowledge, argumentation and critical thinking, problem-solving, and social belonging in the class after the differentiation. One of the studies implemented a “jigsaw” approach where students worked in both homogeneous and heterogeneous groups, requiring information from each student to solve a problem. This approach made students mutually dependent on each other, leading to a positive change in both their social belonging and their learning. 3) It was observed that students gained academic benefits from the teaching, which involved problem-solving in 5 of the 6 studies. Particularly noteworthy were inquiry activities based on real-life problems, which supported several areas for students with high learning potential. The students of the studies conducted in an unconventional learning environment was recognized as having high learning potential.

Keywords: differentiated instruction, high learning potential, science didactics