dc.contributor.advisor | Nygård, Mette | |
dc.contributor.author | Holberg-Lindløkken, Håkon Francke | |
dc.date.accessioned | 2024-07-23T17:21:05Z | |
dc.date.available | 2024-07-23T17:21:05Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:187578189:46763082 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3142946 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan skoleansatte og foreldre opplever
skolerelaterte årsaker til ufrivillig skolefravær. Dette fenomenet, ofte omtalt som
skolevegring, er komplekst og påvirkes av mange faktorer. Tradisjonelt har forskning
på skolevegring fokusert på kliniske og psykologiske aspekter, mens skolerelaterte
årsaker har vært mindre utforsket.
Gjennom en induktiv kvalitativ litteraturstudie tar
denne oppgaven sikte på å belyse hvordan skolerelaterte faktorer kan bidra til
ufrivillig fravær og hvordan disse faktorene oppleves av lærere og foreldre.
Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie, med fokus på kvalitativ
forskning publisert de siste ti årene.
Datainnsamlingen fulgte strenge inklusjons- og
eksklusjonskriterier for å sikre at kun relevante studier ble inkludert. Datamaterialet
består av erfaringer fra skoleansatte og foreldre i Norge og andre land med lignende
velferdssystemer.
Resultater inndelt i tema:
1. Intern mangel på kunnskap, kompetanse og samarbeid: Skoleansatte og foreldre
rapporterer om manglende kunnskap og kompetanse i å håndtere skolevegring,
samt utilstrekkelig samarbeid mellom skole og hjem. Dette kan føre til at skoler
ikke effektivt kan adressere de underliggende årsakene til skolevegring.
2. Skyldfordeling og konflikt i skole-hjem samarbeid: Det oppstår ofte konflikt
mellom skole og hjem om ansvaret for skolefraværet. Foreldre føler seg ofte
marginalisert og opplever at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor av skolen.
3. Barnets utrygge kontekstuelle og relasjonelle skolemiljø: Et negativt skolemiljø,
inkludert dårlig læringsmiljø og mobbing, kan bidra til at elever utvikler
skolevegring. Elever med dårlig relasjon til lærere eller medelever er særlig utsatt.
4. Betydningen av organisatoriske, relasjonelle og sosiale faktorer: Skolens
organisering og det sosiale klimaet i klasserommet har stor betydning for elevens
opplevelse av trygghet og trivsel.
Skolevegring må forstås i lys av både individuelle og systemiske faktorer. Skolens
rolle i å fremme et trygt og støttende miljø er avgjørende. Bedre samarbeid mellom
skole og hjem, samt økt kompetanse og en ny problemforståelse blant skoleansatte,
kan bidra til å redusere skolevegring.
Studien konkluderer med at ufrivillig skolefravær er et komplekst problem som krever
en helhetlig tilnærming. Skoleansatte og foreldre har verdifulle innsikter som kan
bidra til å utvikle bedre tiltak for å håndtere skolevegring. Det anbefales videre
forskning på effektive helhetlige intervensjoner og samarbeid mellom skole og hjem
for å støtte elever som opplever skolevegring. | |
dc.description.abstract | This master's thesis explores how school staff and parents perceive school-related
causes of involuntary school absence. This phenomenon, often referred to as school
refusal, is complex and influenced by many factors. Traditionally, research on school
refusal has focused on clinical and psychological aspects, while school-related
causes have been less explored.
Through an inductive qualitative literature review,
this thesis aims to shed light on how school-related factors can contribute to
involuntary absence and how these factors are experienced by teachers and parents.
The study is conducted as a systematic literature review, focusing on qualitative
research published in the past ten years.
The data collection followed strict inclusion
and exclusion criteria to ensure that only relevant studies were included. The data
material consists of experiences from school staff and parents in Norway and other
countries with similar welfare systems.
Results categorized into themes:
1. Internal lack of knowledge, competence, and collaboration: school staff and
parents report a lack of knowledge and competence in handling school
refusal, as well as insufficient collaboration between school and home. This
can lead to schools not being able to effectively address the underlying
causes of school refusal.
2. Blame distribution and conflict in school-home cooperation: conflicts often
arise between school and home regarding the responsibility for school
absence. Parents often feel marginalized and experience that their concerns
are not taken seriously by the school.
3. The child's unsafe contextual and relational school environment: a negative
school environment, including poor learning environments and bullying, can
contribute to students developing school refusal. Students with poor
relationships with teachers or peers are particularly vulnerable.
4. The importance of organizational, relational, and social factors: the school's
organization and the social climate in the classroom significantly impact the
student's experience of safety and well-being.
School refusal must be understood in light of both individual and systemic factors.
The school's role in promoting a safe and supportive environment is crucial. Better
collaboration between school and home, increased competence, and a new
understanding of the problem among school staff can help reduce school refusal.
The study concludes that involuntary school absence is a complex problem that
requires a holistic approach. School staff and parents have valuable insights that can
contribute to developing better measures to address school refusal. Further research
is recommended on effective holistic interventions and collaboration between school
and home to support students experiencing school refusal. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Utforsking av skolerelaterte årsaker til skolevegring - En Kvalitativ litteraturstudie om skoleansattes og
foreldres erfaringer | |
dc.type | Master thesis | |