'Rett til krig' i samfunnsfagenes lærebøker

Abstract

Avhandlingen undersøker hvordan folkerettslige prinsipper og begreper for rett til krigføring fremstilles i lærebøker, samt tematikkens progresjon ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Begrepsbruk og progresjon drøftes ut fra Vygotskijs forståelse av begrepslæring og Jerome Bruners forståelse av verdien av struktur. Undersøkelsen inkluderer fire lærebøker, fra to forlag. To av lærebøkene er fra ungdomsskolens samfunnsfag, mens to av bøkene er fra videregående skoles samfunnskunnskap.

Undersøkelsen finner en tendens i sterk vektlegging av Sikkerhetsrådets rolle og myndighet til å vedta militær maktbruk. Begrepene Sikkerhetsrådet og vetorett brukes hyppig i alle lærebøker. Undersøkelsen finner derimot begrenset bruk av begrepene folkerett, maktforbudet og selvforsvarsretten. Det er også store forskjeller i vektlegging av humanitære intervensjoner mellom de to forlagenes lærebøker.

Undersøkelsen finner progresjon i begge forlag, hvor temaet inkluderer en utvidelse av begreper i bøkene for videregående. Det er derimot forskjeller i hvordan progresjonen blir til, og ulikhet i tydelig sammenheng mellom lærebøker for ungdomsskolen og vgs.

The thesis researches how principles and subject-specific terms of international law related to the right to warfare are presented in Norwegian textbooks, as well as how the progression of this topic develops in the transition from middle school to high school. The use of subject-specific terms and progression are discussed based on Vygotsky's understanding of vocabulary development and Jerome Bruner's understanding of the value of structure. The study includes four textbooks from two publishers. Two of the textbooks are made for middle school students, while the other two are made for social studies at a high school level.

The research discovers a tendency of emphasis on the role and authority of the UN Security Council to authorize the use of military force. The terms Security Council and veto power are frequently used in all textbooks. However, the study finds limited use of the terms international law, prohibition of the use of force, and the right to self-defense. There are also significant differences in the emphasis on humanitarian interventions between the two publishers’ textbooks.

The study finds noticeable changes between school levels for both publishers’ textbooks regarding the right to warfare. Most noticably there was a change in the vocabulary used in the high school textbooks. However, there are differences in how this progressive change occurs and inconsistency in explicit connections between the textbooks for Norwegian middle school and high school.