Elevaktiv læring gjennom skapende arbeid: produksjon av tegneserier i naturfag

Abstract

Denne studien undersøker hvordan bruk av tegneserier fungerer i naturfagundervisning, som en estetisk og kreativ arbeidsmetode for å oppnå en konseptuell og holistisk forståelse av immunforsvaret. Problemstillingen som undersøkes er: Hvordan fungerer undervisning hvor elever produserer egne tegneserier for å lære om immunologi i naturfag?

Det ble benyttet et teoretisk rammeverk utviklet av Ghazal og Hokayem (2023), som består av ferdigheter innen tre temaer; funksjon, interaksjoner og mikro/makro-relasjoner. Disse er nyttige kunnskapsnivåer elever bør vite noe om for å kunne danne seg en helhetlig forståelse av kroppslige systemer. Jeg har modifisert rammeverket noe slik at det passer temaet og målgruppen.

Jeg utviklet et undervisningsopplegg der elevgrupper produserte tegneserier om en egenvalgt sekvens av immunresponsen som igangsettes når man tar vaksine mot hjernehinnebetennelse. Opplegget ble gjennomført i en 9. klasse der jeg under forskningen hadde en vikariatstilling som matte- og naturfaglærer. Jeg utviklet tre støttekomponenter til opplegget: en lysbildefremvisning, et fagnotat og et mini-tegnekurs. Elevene jobbet i grupper, og det ble totalt brukt 4 undervisningsøkter. Til slutt gjennomførte klassen en gallerivandring (Gallery Walk) der gruppene presenterte tegneseriene sine for hverandre.

De ferdigstilte tegneseriene ble sortert i fire kategorier, og én tegneserie fra hver kategori ble tilfeldig valgt. Elevgruppene som hadde laget disse fire tegneseriene ble så intervjuet, og utsagnene er benyttet som datakilde for refleksiv tematisk analyse. Analysen resulterte i fire temaer: Fantasifulle fremstillinger, analogier og adoptert språk; Antropomorfisme og fragmenterte forklaringer; «Vi ville heller fokusere på å gjøre det mer forståelig» og «Man måtte lese noe for å klare å skjønne hva man skulle tegne». I tillegg til intervjuer ble tegneseriene skannet inn og brukt som tilleggsmateriell for å undersøke ulike aspekter ved problemstillingen. På grunn av ulike gruppestørrelser ble det totale antallet informanter 6 elever.

I tråd med tidligere forskning (Matuk et al., 2021), viser denne studien at bruk av estetiske arbeidsmetoder er motiverende for flere ulike elev-typer enn kun den typiske «naturfageleven». I tillegg viser studien at når elever produserer tegneserier skapes et behov for kunnskap, idet de først må bestemme seg for hva de skal illustrere, og dermed forstå det de skal illustrere, for å klare å få det ned på papir og formidle det til andre.

Videre viser resultatene at elevene uttrykker god forståelse av fagstoffet, og at de er svært kreative i sin formidling. Formidlingsmetodene inkluderte antropomorfisme, analogier og fantasifulle historier og eventyr. De benyttet også referanser fra egen hverdag, hvilket taler for tidligere forskning som viser til at tegneserier kan være en bro mellom elevenes hverdag og vitenskapens språk og konsepter (Spiegel et al., 2013; Morrison et al., 2002; Matuk et al., 2021).

This study investigates how the use of comics functions in science education as an aesthetic and creative method to achieve a conceptual and holistic understanding of the immune system. The research question being explored is: How does teaching where students produce their own comics to learn about immunology in science work? A theoretical framework developed by Ghazal and Hokayem (2023) was used, consisting of skills within three themes: function, interactions, and micro/macro relations. These are useful levels of knowledge that students should know something about in order to form a comprehensive understanding of bodily systems. I have modified the framework somewhat to suit the theme and target group. I developed a teaching program where student groups produced comics about a self-chosen sequence of the immune response that is triggered when one takes a vaccine against meningitis. The program was carried out in a 9th grade class where I had a temporary position as a math and science teacher during the research. I developed three support components for the program: a slide presentation, a subject note, and a mini drawing course. The students worked in groups, and a total of 4 teaching sessions were used. Finally, the class conducted a gallery walk where the groups presented their comics to each other. The completed comics were sorted into four categories, and one comic from each category was randomly selected. The student groups that had created these four comics were then interviewed, and their statements were used as data sources for reflexive thematic analysis. The analysis resulted in four themes: imaginative representations, analogies and adopted language; anthropomorphism and fragmented explanations; "We wanted to focus on making it more understandable" and "You had to read something to be able to understand what you were supposed to draw." In addition to interviews, the comics were scanned and used as supplementary material to investigate various aspects of the research question. Due to different group sizes, the total number of informants was 6 students. The study's findings show that the use of aesthetic working methods is motivating for various types of students, not just the typical "science student," in line with previous research findings (Matuk et al., 2021). Additionally, the study shows that when students produce comics, a need for knowledge is created, as they must first decide what to illustrate, and thus understand what they are to illustrate, in order to get it down on paper and communicate it to others. The results further show that students achieve very high competence in immunology as a result of the work and that they are very creative in their communication. Communication methods included anthropomorphism, analogies, and imaginative stories and adventures. They also used references from their own everyday lives, which supports previous research showing that comics can be a bridge between students' everyday lives and the language and concepts of science (Spiegel et al., 2013; Morrison et al., 2002; Matuk et al., 2021).