dc.contributor.advisor | Svinvik, Solveig Voktor | |
dc.contributor.author | Solheim, Amalie Furuhovde | |
dc.contributor.author | Lundberg, Melissa Jahre | |
dc.date.accessioned | 2024-07-21T17:20:08Z | |
dc.date.available | 2024-07-21T17:20:08Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:187436574:51745994 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3142672 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Studien vår fokuserte på 7. trinnselevers utforskning og resonnering i arbeid med
negative tall. Formålet med oppgaven var å si noe om hvilke tegn på utforskende
matematikk og matematisk resonnering man kunne identifisere i arbeid med
spillaktiviteten. Problemstillingen til studien vår var: Hvilke tegn på utforskning og
matematisk resonnering kan identifiseres i 7. trinnselevers arbeid med negative tall i en
spillaktivitet?
For å besvare problemstillingen har vi en fortolkende tilnærming til studien vår, og derfor
en kvalitativ metode. Vi har benyttet oss av casestudie som forskningsdesign for å
studere elevenes utforskning og resonnering begrenset til en undervisningsøkt. Vi
undersøker totalt seks elevpar i to klasser på samme skole. Elevene arbeider med
negative tall i en IBL-inspirert (Inquiry–Based Learning) spillaktivitet ved bruk av
kortstokk.
Datamaterialet vårt er på forhånd samlet inn gjennom ett forskningsprosjekt ved NTNU
som er rettet mot IBL. Av det allerede innsamlede datamaterialet tok vi i bruk lydopptak
fra planleggingen av undervisningen, selve gjennomføringen, og lærerens og forskernes
refleksjoner i etterkant av undervisningsøkten. I tillegg har vi tatt i bruk notatarkene
elevene brukte i arbeidet med spillaktiviteten og utfylte observasjonsdokumenter som
observatørene til stedet i undervisningen benyttet seg av.
For å analysere datamaterialet valgte vi en tematisk analyse, som ga oss bedre struktur
og oversikt i analyseprosessen. Vi analyserte datamaterialet gjennom våre
videreutviklede kategorier av 5E-modelllen utviklet av BSCS (Bybee et al., 2006) og
kombinerte modellen med Jeannotte og Kierans (2017) rammeverk om matematisk
resonnering.
Resultatene våre viser flere tegn på matematisk resonnering i elevenes arbeid med
spillaktiviteten. Vi identifiserer ikke fullstendige resonneringsprosesser, ettersom elevene
ikke fullfører tilstrekkelig med nødvendige steg mot en gyldig løsning basert på logisk og
kritisk tenkning. I funnene våre identifiserer vi tegn som indikerer at aktiviteten i noen
grad er utforskende. Vi observerer kjennetegn som engasjement, flere løsningsstrategier,
elevdeltakelse og samarbeid, som samsvarer med kjennetegnene for IBL. På den andre
siden identifiserer vi begrensende faktorer som påvirker elevenes utforskning. Selv om vi
konkluderer med at det var begrensede tegn til både utforskning og matematisk
resonnering i spillaktiviteten, er det tydelig en aktivitet som engasjerer. En slik
engasjerende aktivitet er hensiktsmessig for å gi elevene erfaringer og kontroll med
negative tall | |
dc.description.abstract | This study focused on the exploration and reasoning of 7th-grade students working with
negative numbers. The objective was to identify signs of inquiry-based learning (IBL) and
mathematical reasoning within a game activity. Our research question was: What signs
of exploration and mathematical reasoning can be identified in 7th-grade students' work
with negative numbers in a game activity?
To address this question, we adopted an interpretive approach, employing qualitative
methods. We used a case study design to examine students' exploration and reasoning
during a single lesson. The study involved six pairs of students across two classes at the
same school, engaging in an IBL-inspired card game activity focusing on negative
numbers.
Our data were previously collected through a research project at NTNU, targeting IBL.
We utilized audio recordings from the lesson planning, execution, and reflections by
teachers and researchers. Additionally, we examined students' worksheets used during
the game activity and observation documents filled out by in-class observers.
For data analysis, we chose a thematic analysis approach, which provided better
structure and overview during the analysis process. We analyzed the data through our
developed categories based on the 5E Model (Bybee et al., 2006) and integrated this with
Jeannotte and Kieran's (2017) framework on mathematical reasoning.
Our results indicate several signs of mathematical reasoning in the students' game
activity. However, we did not identify complete reasoning processes, as students did not
sufficiently complete the necessary steps toward a valid solution based on logical and
critical thinking. We observed characteristics suggesting the activity was somewhat
exploratory, including engagement, multiple solution strategies, student participation,
and collaboration, aligning with IBL traits. Conversely, we also identified limiting factors
affecting students' exploration. Despite concluding that there were limited signs of both
exploration and mathematical reasoning in the game activity, it was clearly engaging for
students. Such an engaging activity is beneficial for providing students with experiences
and mastery of negative numbers. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Utforskende matematikk og matematisk resonnering med negative tall | |
dc.type | Master thesis | |