"Det er min måte" eller "Vi begynner å forstå det"? En studie av fem gruppesamtaler på mellomtrinnet

Abstract

I denne masteroppgava undersøkes fem gruppesamtaler mellom elever på mellomtrinnet. Formålet med studien er å få mer kunnskap om hva som foregår når elever snakker sammen i gruppesamtaler. Avhandlinga har blitt til under rammene av prosjektet PRANO, praksisforankra norskfaglige masteroppgaver, og i forskningsprosjektet INCLUSCHOOL, som skal utvikle ny kunnskap om inkludering i mangfoldige skolemiljø. Masteroppgava mi er tilknytta delprosjektet som undersøker inkludering som interaksjonell praksis. Gruppesamtalene som undersøkes er en del av et undervisningsopplegg om krig, konflikt og flyktninger, og tok utgangspunkt i ei detektivoppgave fra FN, Atiyas historie. I dette opplegget får elevgruppene utdelt 13 ulike kilder (dokumenter og bilder), som de må undersøke og prøve å sette sammen slik at de forteller historia om Atiyas liv. Problemstillinga er: Hva kjennetegner samhandlinga mellom elever i fem gruppesamtaler på mellomtrinnet? Problemstillinga utdypes med to forskningsspørsmål: Hvordan deltar elevene i gruppesamtalene? Og Hvordan skaper elevene mening i gruppesamtalene?

I studien tar jeg i bruk videobasert samtaleanalyse som undersøkelsesmetode, inspirert av situasjonsorienterte tilnærminger til klasseromsstudier, og lingvistisk etnografi. Både verbale og nonverbale dimensjoner ved elevenes deltakelse og meningsskaping undersøkes. Elevenes deltakelse i samtalene undersøkes med deltakerstrukturer, dominansmønstre og ulike typer responser (Linell, 2011). Elevenes meningsskaping belyses med flere perspektiv på meningsforhandling i samtaler: utforskende samtaler (Mercer & Littleton, 2007), samtaler som bestående av en ideasjonell, metakommunikativ, interpersonell og estetisk dimensjon (Lefstein, 2010), og epistemisk posisjonering (Heritage, 2018). Nonverbale aspekt inngår i undersøkelsen av begge forskningsspørsmåla, og belyses med teori om paralingvistiske uttrykksressurser, som kroppsspråk, og gester (Stam, 2018). I analysen tar jeg også et blikk på hvordan flerspråklighet påvirker meningsskapinga.

Funna viser at det er variasjoner i hvordan elevene samhandler. Elevene deltar stort sett i felles samtalerom på gruppene, men det er tilfeller av at elever havner utafor de felles samtaleromma, og at noen elever på ulike måter dominerer samtaleromma. På denne måten blir noen elever hindra fra å delta, i større eller mindre grad. Dette er mest utprega på ei gruppe, der det er en elev som er i en innlæringsfase av norsk som hindres fra å delta så mye som han vil. Meningsskapinga er variert, og det foregår forhandling om mening knytta til alle samtaledimensjonene. Særlig interpersonelle forhold viser seg å kunne ha betydning for hvordan elevene deltar i gruppesamtalene. Samtalene har både kumulative, utforskende og disputtprega trekk, og på noen av gruppene foregår det epistemisk posisjonering. Avslutningsvis diskuterer jeg to av samtalene som karakterisert av ei samarbeids- versus ei ego-orientering. På bakgrunn av de varierte funna peker jeg på et behov for å styrke undervisning i muntlighet og samtaleferdigheter. Jeg finner støtte for dette hos blant annet Kvistad (2022) og Myklebust (2018). Jeg mener også at skolen må bevisstgjøre elever på mekanismer som kan fremme og hindre inkludering i samtaler. Dette kan bidra til skolens arbeid mot målet om inkludering og læring for alle elever.

In this master's thesis, five group conversations between students in middle school are investigated. The purpose of the study is to gain more knowledge about the interaction between students in group discussions. The thesis has been written under the framework of the project PRANO, practice-based master's theses in Norwegian subjects, and the research project INCLUSCHOOL, which will develop new knowledge about inclusion in diverse school environments. My thesis is linked to the sub-project which examines inclusion as an interactional practice. The group conversations are part of a set of lessons about war, conflict, and refugees, and were based on a detective assignment from the UN called Atiya's story. The groups are given thirteen different sources (documents and pictures), which they must examine and try to put together so that they tell the story of Atiya's life. The issue for the study is: What characterizes the interaction between students in five group conversations in middle school? The issue is elaborated with two research questions: How do the students participate in the group conversations? And How do the students create meaning in the group conversations?

In the study, I use video-based conversation analysis as the research method, inspired by a setting-centred approach to classroom studies, and linguistic ethnography. Both verbal and non-verbal dimensions of the students' participation and meaning making are examined. The students' participation in the conversations is examined with participant structures, dominance patterns and different types of responses (Linell, 2011). The students' meaning making is investigated with several perspectives on negotiation of meaning in conversations: exploratory talk (Mercer & Littleton, 2007), conversations as consisting of an ideational, metacommunicative, interpersonal and aesthetic dimension (Lefstein, 2010), and epistemic positioning (Heritage, 2018). Non-verbal aspects are included in the investigation of both research questions, and are elucidated with theory of paralinguistic expressive resources, such as body language, and gestures (Stam, 2018). In the analysis, I also look into how multilingualism affects the creation of meaning.

The findings show that there are variations in how the students interact. The students mostly participate in shared conversation rooms in the groups, but there are cases where students end up outside the shared conversation rooms, and of some students dominating the conversation rooms in different ways. Because of this, some students are prevented from participating, to a greater or lesser extent. This is most pronounced in one group, where a student who is in a learning phase of Norwegian is prevented from participating as much as he wants. The creation of meaning is varied, and there is ongoing negotiation related to all the conversation dimensions. Interpersonal conditions in particular turn out to be important for how the students participate in the group discussions. The conversations have both cumulative, exploratory and disputational features, and epistemic positioning takes place in some of the conversations. I discuss two of the conversations as characterized by a collaborative versus an ego orientation. Based on the various findings, I point to a need to strengthen teaching in orality and conversation skills. I find support for this in, among others, the studies of Kvistad (2022) and Myklebust (2018). I also suggest that schools must make students aware of mechanisms that can promote and prevent inclusion in conversations. This can contribute to school’s work towards the goal of inclusion and learning for all students.