”Om noen inviterte meg på stevnemøte hadde jeg sagt nei!” En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers bruk av anglisismer i norsk

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av et utvalg ungdomsskoleelevers forhold til engelske lån i norsk hverdagsspråk. Gjennom opptak av gruppeintervju har jeg undersøkt hva engelske lån motiveres av, hva de styres av, og hvordan elevene klarer å snakke om sosiale sider ved denne språkbruken. Det finnes mye tidligere forskning på hva engelske lån motiveres av, og jeg bruker noen av disse kjente kategoriene som utgangspunkt for å se om mine data sammenfaller med det vi vet fra før på feltet. Det er derimot lite forskning som tar for seg hva engelske lån styres av, og hvordan elever klarer å snakke om sosiale sider ved språkbruk.

I analysen viser det seg at motivasjonene for å bruke engelske lån i stor grad sammenfaller med tidligere forskning. Både hull, prestisje, betydningsjustering og kognitivt domenetap er representerte kategorier. Videre viser det seg at engelske lån styres av flere øvrige forhold enn hva de motiveres av, og at det finnes et sett med normer for hvem som kan bruke engelske lån og når. Eksempelvis finnes det grenser for mengde, og elevene har en sterk oppfatning av at engelske lån bør unngås i eksempelvis formelle situasjoner, til fremmede og til mennesker de antar ikke har forutsetninger for å forstå engelskbruk. I tillegg viser det seg at det forventes at man bruker engelske lån dersom de norske ekvivalentene er lite kjent og sjelden i bruk. Siste del av analysen viser at det er utfordrende å snakke eksplisitt om hva de sosiale sidene ved språkbruk dypest sett er, selv om de daglig tar språkvalg forankret i internaliserte normer.

I denne oppgaven argumenterer jeg for at elevenes bruk av engelske lån er et uttrykk på språklig kompetanse, ikke mangel på sådan. Det viser seg at elevene har stor grad av språklig bevissthet, som gjør at de vet når og til hvem engelske lån passer seg og motsatt. De er også bevisste på hvilke språklige normer de navigerer etter, selv om elevene synes det er utfordrende å peke eksplisitt på disse underbevisste reglene. Derfor er det viktig at lærere har innsikt i elevenes språklige virkelighet, for å ikke ende opp med å devaluere språklige uttrykk som i realiteten viser høy grad av kompetanse.

This master’s thesis is a qualitative study of a selection of secondary school students' relationship with English loanwords in everyday Norwegian language. Through recordings of group interviews, I have investigated the motivations behind the use of English loanwords, what governs their use, and how students discuss the social aspects of this language use. There is a lot of previous research on the motivations for English loanwords, and I use some of these established categories as a foundation to compare with my data. However, there is little research on the factors governing the use of English loanwords and how students manage to discuss the social aspects of language use.

The analysis shows that the motivations for using English loanwords largely align with previous research. Categories such as lexical gaps, prestige, semantic adjustment, and cognitive domain loss are represented. Furthermore, it becomes evident that English loanwords are governed by several additional factors beyond their motivations, and that there exists a set of norms dictating who can use English loanwords and when. For instance, there are limits on the quantity of loanwords used, and students have a strong perception that English loanwords should be avoided in formal situations, with strangers, and with people they assume do not have the prerequisites to understand English usage. Additionally, it appears that using English loanwords is expected when the Norwegian equivalents are little known and rarely used. The final part of the analysis shows that while it is challenging to explicitly discuss the deeper social aspects of language use, students make daily language choices based on internalized norms.

In this thesis, I argue that students’ use of English loanwords is an expression of linguistic competence, not a lack thereof. It turns out that students have a high degree of linguistic awareness, enabling them to know when and to whom English loanwords are appropriate and when they are not. They are also aware of the linguistic norms they navigate by, even though the students find it challenging to explicitly point out these subconscious rules. Therefore, it is important for teachers to have insight into the students' linguistic reality, so as not to end up devaluing linguistic expressions that actually demonstrate a high degree of competence.