“Bærcrafting utvilglings” – En språkstudie av 2. klassingers forståelse av frasen bærekraftig utvikling

Abstract

Formålet med denne masteroppgava er å undersøke hvilken forståelse av frasen bærekraftig utvikling som kommer til uttrykk i tre samtaler og i elevtegninger med tekst laga av elever på 2. trinn. Bakgrunnen for studien har vært å undersøke hvilken plass det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling kan få i språkdelen av norskfaget på 2. trinn.

I oppgava har vi transkribert og analysert tre samtaler med til sammen ni elever. Samtalene var lærerstyrte og tok utgangspunkt i en samtalegaid med temaet bærekraftig utvikling. Samtalegaiden består av frasen bærekraftig utvikling i skrevet tekst, FNs bærekraftsmål med tilhørende illustrasjoner, i tillegg bilder som illustrerer bærekraftsmåla, og flere spørsmål og svarforslag til temaet. Samtalene utgjør empirien for analysen, som belyser to forskingsspørsmål:

1. Hvilken morfologisk forståelse av frasen bærekraftig utvikling viser elevene gjennom arbeid med dekomposisjon i samtalene? 2. Hvilken innholdsforståelse av frasen bærekraftig utvikling viser elevene gjennom samtalene og elevtegningene?

Studien har ei kvalitativ tilnærming og baserer seg på litteratur om ordforståelse og ordkunnskap. Funna fra undersøkelsen viser at elevene i varierende grad har forståelse for frasen, og at de benytter seg av ulike strategier. Denne forståelsen kommer fram i både den morfologiske dekomponeringa, men også i tilknytning til innholdsforståelse. Videre tyder funna på at elevene benytter seg av assosiasjons- og eksempelstrategier for å vise forståelse i samtalene, men de refererer ikke til definisjoner i forklaringene. I samtalene stilte elevene spørsmål i møte med nye ord, men stilte seg i liten grad kritiske til hverandres innspill.

Analysen viser også at noen av elevene uttrykker morfologisk forståelse ved modellering, men i liten grad sjølstendig. Flere av elevene uttrykte innholdsforståelse av frasen, men det varierte om denne forståelsen var konvensjonell. Til slutt meiner vi at studien viser at bærekraftig utvikling egner seg for utforskende språksamtaler i norskfaget, men at 2. klassinger behøver mer eksplisitt trening på å utforske. Et hovedfunnn fra studien er at elevene i fellesskap ser ut til å kunne samtale om vanskeligere ord og tematikk enn det vi forventa av aldersgruppa. Det kan tyde på at samtaler har en positiv virkning på elevenes læring, som følge av engasjementet for bildene, som førte til at elevene delte assosiasjoner, samt læringsstrategier med hverandre.

The purpose of this thesis is to investigate what understanding of the phrase sustainable development is expressed in three talks and in student drawing (including text) created by 2nd–grade students. The background for this has been to examine the place the interdisciplinary theme can have in the language of the Norwegian subject in the early years of primary school.

In order to shed light on this question, we have analyzed three transcribed conversations involving a total of nine 2nd-grade students. The talks were teacher–led and centered on a conversation guide, focused on the topic SD, UN sustainable development goals (SDG) with corresponding icons, as well as pictures illustrating the goals, and several questions and suggested answers related to SD. The purpose of the analysis is divided into two research questions:

1. What morphological understanding of the phrase sustainable development do the students demonstrate through decomposition in the conversation? 2. What level of comprehension regarding the concept of sustainable development do the students exhibit through their conversations and drawings?

The study has a qualitative approach and is based on literature about word understanding and vocabulary knowledge. The findings from the study show that the students have varying degrees of understanding of the phrase and that they employ different strategies. Furthermore, the findings suggest that students use association and example strategies to demonstrate understanding in talks, but they do not refer to definitions in their explanations. In the conversations, the students ask questions when encountering new words, but show little criticism.

The analysis shows that some students express morphological understanding through modeling, but to a small extent independently. Several students express content understanding of SU, but it varies whether this understanding is conventional or unconventional. Finally we believe that this task shows that SU is a suitable topic for exploratory language conversations in the Norwegian subject, but 2nd-graders need more explicit training in order to master exploratory talks. The main finding from the study is that 2–nd grade students, when collaborating with others, seem to be able to discuss more challenging words and topics than we expected from their age group. This indicates that the conversation had a positive impact on the students’ learning, as a result of their engagement with the images, which led to the students sharing associations and learning strategies with each other.