Å forstå og adressere uautorisert skolefravær blant elever i grunnskolen med ADHD: En scoping review
Abstract
Denne masteroppgaven undersøker den komplekse sammenhengen mellom Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) og uautorisert skolefravær. Studien gjennomgår og syntetiserer litteratur fra 2020 og fremover, og fokuserer på sentrale spørsmål rundt forholdet mellom ADHD og uautorisert fravær i grunnskolen, inkludert de underliggende faktorene som bidrar til dette, og strategier skolen kan implementere for å effektivt forebygge eller redusere fraværet blant elever med ADHD. Studiens relevans underbygges av ADHD sin status som den mest utbredte utviklingsforstyrrelsen blant barn og unge. Den økende bekymringen for hvordan ADHD påvirker skoleprestasjoner og deltakelse, både i Norge og internasjonalt, gjør denne studien relevant og tidsaktuell. Studien benytter scoping review til å samle og analysere relevant forskning, og vurderer tematikken gjennom et norsk perspektiv for å gi en bred og lokalt relevant forståelse. Gjennom tematisk analyse identifiserer vi hovedtemaer som ADHD og skolefravær, skolerelaterte risikofaktorer, skolerelaterte beskyttende faktorer, individuelle faktorer, og hjemmefaktorer. Vi anvender Bronfenbrenners økologiske systemteori som teoretisk rammeverk for å utforske hvordan ulike miljøkontekster, som mikro-, meso-, ekso-, makro- og kronosystemene, påvirker uautorisert fravær blant elever med ADHD.
Viktige funn indikerer at elever med ADHD har en økt risiko for uautorisert fravær. Denne risikoen blir påvirket av en kombinasjon av skolerelaterte risikofaktorer, individuelle sårbarheter, og hjemmemiljøet. Dette inkluderer utfordringer som mobbing, sosial mestring, vanskelige relasjoner til lærere og jevnaldrende, eksternaliserende atferd, sosioøkonomiske utfordringer og hjemmemiljøets forhold. Resultatene tyder på at skoler kan adressere problemet effektivt ved å implementere en rekke strategier. Disse strategiene bør inkludere et fokus på utvikling av et inkluderende og støttende læringsmiljø, styrking av lærer-elev-relasjoner, tilby tilpasset opplæring og spesialpedagogisk støtte, kompetanseheving blant personalet, samt å etablere et tett samarbeid mellom skole og hjem. Spesielt ble bruk av School Refusal Assessment ScaleRevised (SRAS-S), 1:1-støtte, og Multi-tiered System of Supports (MTSS) identifisert som effektive, konkrete tiltak for å forebygge og redusere skolefravær blant elever med ADHD. Funnene underbygger viktigheten av en helhetlig tilnærming som tar hensyn til ulike miljøer og faktorer som påvirker elever med ADHD, noe som er essensielt for effektiv støtte. Denne studien tilfører kunnskapsfeltet verdifull oppdatert innsikt i utfordringene knyttet til ADHD og skolefravær. Den tilbyr strategiske retningslinjer for skolebaserte intervensjoner og pedagogiske tilnærminger som kan tas i bruk for å møte behovene til elever med ADHD. Studien fremhever betydningen av tilpasset pedagogisk praksis og peker på behovet for ytterligere forskning for å utvikle mer effektive støttetiltak. Våre funn har viktige praktiske implikasjoner for skoler, lærere og politikere, med potensial for å forbedre utdanningsresultatene for elever med ADHD. Denne masteroppgaven setter fokus på tematikken for å bane vei for videre forskning rettet mot bedre støtte for elever med ADHD i skolen. This master ́s thesis examines the complex relationship between Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) and unauthorized school absenteeism. The study reviews and synthesizes literature from 2020 onwards, focusing on key issues surrounding the relationship between ADHD and unauthorized absenteeism in primary schools, including the underlying factors that contribute to this and strategies schools can implement to effectively prevent or reduce absenteeism among students with ADHD. The study's relevance is underscored by ADHD's status as the most prevalent developmental disorder among children and youth. The growing concern about how ADHD affects school performance and participation, both in Norway and internationally, makes this study relevant and timely. The study uses a scoping review to gather and analyze relevant research, and assesses the theme through a Norwegian perspective to provide a broad and locally relevant understanding. Through thematic analysis, we identify main themes such as ADHD and school absenteeism, school-related risk factors, school-related protective factors, individual factors, and home factors. We apply Bronfenbrenner's ecological systems theory as a theoretical framework to explore how various environmental contexts, such as micro-, meso-, exo-, macro-, and chronosystems, affect unauthorized absenteeism among students with ADHD.
Key findings indicate that students with ADHD are at increased risk of unauthorized absenteeism. This risk is influenced by a combination of school-related risk factors, individual vulnerabilities, and the home environment. This includes challenges such as bullying, social coping, difficult relationships with teachers and peers, externalizing behavior, socioeconomic challenges, and home environment conditions. The results suggest that schools can effectively address the problem by implementing a range of strategies. These strategies should include a focus on developing an inclusive and supportive learning environment, strengthening teacher-student relationships, offering adapted education and special education support, raising staff competence, and establishing close cooperation between school and home. Specifically, the use of the School Refusal Assessment Scale-Revised (SRAS-R), one-on-one support, and Multitiered System of Supports (MTSS) were identified as effective, concrete measures to prevent and reduce school absenteeism among students with ADHD. The findings underscore the importance of a holistic approach that takes into account various environments and factors affecting students with ADHD, which is essential for effective support. This study adds valuable updated insight into the challenges associated with ADHD and school absenteeism to the field of knowledge. It offers strategic guidelines for school-based interventions and educational approaches that can be adopted to meet the needs of students with ADHD. The study highlights the importance of adapted educational practice and points to the need for further research to develop more effective support measures. Our findings have important practical implications for schools, teachers, and policymakers, with the potential to improve educational outcomes for students with ADHD. This master's thesis focuses on the theme to pave the way for further research aimed at better support for students with ADHD in school.