| dc.description.abstract | Jeg har i denne masteroppgaven undersøkt dagens sidemålsundervisning ved et utvalg ungdomsskoler. Studien er en komparativ analyse, hvor jeg har sett på forskjeller og likheter mellom hvordan sidemålstemaet behandles i skolen når sidemålet er bokmål kontra nynorsk. Jeg har gjennomført fire kvalitative intervjuer med lærere fra fire forskjellige skoler, hvorav to av skolene har nynorsk som hovedmål, mens de to andre har bokmål som hovedmål. Gjennom lærerintervjuene har jeg sett på lærers egne erfaringer med og holdninger til sidemål, hvordan lærerne opplever sine elevers holdninger og erfaringer, samt hvordan sidemålsundervisningen gjennomføres og hvilke mer eller mindre bevisste tanker som ligger bak de didaktiske valgene.
Gjennom mitt arbeid med denne studien, har det blitt klart at asymmetrien mellom målformene som gjennomsyrer samfunnet, også har betydning for hvordan sidemål blir behandlet i skolen. Bokmålslærerne i mine intervjuer har et syn på deres sidemål nynorsk, som skiller seg fra nynorsklærernes syn på sitt sidemål bokmål. Nynorsklærerne behandler i større grad begge målformer som bruksspråk med faktisk funksjon, mens bokmålslærerne sliter mer med å se nytteverdien i å kunne anvende begge målformer, og virker i stor grad å oppleve nynorsk som noe estetisk heller enn funksjonelt. Dette gjenspeiler seg også i undervisningsmetodene lærerne tar i bruk, hvilke varierer særlig mellom nynorsklærerne og bokmålslærerne. Ut ifra denne studien virker et av nynorskens hovedproblemer å være nettopp at den oppleves å ha begrensede bruksområder, og derfor får lite plass. I motsetning er bokmålets plass selvfølgelig.
Mine funn sammenfaller med tidligere forskning, som tilsier at nynorsk ikke får ta tilstrekkelig plass verken i norskfaget, skolen eller samfunnet rundt til at det ligger gode vilkår til grunn for å skulle mestre det på lik linje som bokmål. Dette merkes også på elevene, uavhengig av hovedmål. Nynorskelever presterer ofte bedre i sitt sidemål bokmål enn hovedmålet nynorsk, og språkbytter fra nynorsk til bokmål forekommer hyppig. Dette oppgir nynorsklærerne i mine intervjuer er et fenomen også blant deres elever, og disse byttene kan ha sammensatt grunnlag. Både større opplevelse av mestring i bokmål, samt negative holdninger i samfunnet knyttet til nynorsk bidrar til at disse språkbyttene finner sted. Negative holdninger finnes også blant bokmålslærerne selv og deres elever, og ifølge bokmålslærerne opplever elevene lite mestring i sidemålet nynorsk. En generell tendens er at elevene uavhengig av hovedmål møter for lite nynorsk i hverdagen. | |
| dc.description.abstract | In this master's thesis, I have examined the current state of teaching of the second-choice form of Norwegian (sidemål) in a selection of secondary schools (ungdomsskoler). The study is a comparative analysis, looking at the differences and similarities in how the second-choice form topic is addressed in schools when the second-choice form of Norwegian is Bokmål versus Nynorsk. I conducted four qualitative interviews with teachers from four different schools, two of which have Nynorsk as their first-choice form of Norwegian (hovedmål) and the other two have Bokmål as their first-choice form. Through these teacher interviews, I explored the teachers' own experiences with and attitudes towards their second-choice form, how they perceive their students' attitudes and experiences, as well as how the second-choice form instruction is carried out and the more or less conscious thoughts behind their didactic choices.
Through my work on this study, it has become clear that the asymmetry between the language forms that permeates society also impacts how the second-choice form is treated in schools. The Bokmål teachers in my interviews have a view of their second-choice form, Nynorsk, which differs from the Nynorsk teachers' view of their second-choice form, Bokmål. Nynorsk teachers are more likely to treat both language forms as practical languages with actual functions, while Bokmål teachers struggle more to see the utility of being able to use both language forms and tend to perceive Nynorsk largely as something aesthetic rather than functional. This is also reflected in the teaching methods they choose to use, which vary notably between Nynorsk teachers and Bokmål teachers. According to this study, one of the main problems with Nynorsk appears to be that it is perceived to have limited usage areas and therefore is granted less space. In contrast, the position of Bokmål is taken for granted.
My findings align with previous research, which suggests that Nynorsk does not receive sufficient attention either in the Norwegian subject, schools, or society at large to provide a solid foundation for mastering it on par with Bokmål. This is also evident among the students, regardless of their first-choice form. Nynorsk students often perform better in their second-choice form, Bokmål, than in their first-choice form, Nynorsk, and switches from Nynorsk to Bokmål occur frequently. According to the Nynorsk teachers in my interviews, this phenomenon is also present among their students, and these switches can have complex causes. Both a greater sense of mastery in Bokmål and negative societal attitudes towards Nynorsk contribute to these language switches. Negative attitudes are also found among Bokmål teachers and their students, and according to the Bokmål teachers, their students experience little success in their second-choice form, Nynorsk. A general tendency is that students, regardless of their first-choice form, encounter too little Nynorsk in their daily lives. | |
