Musicking og sosiokulturell integrering: Musikkundervisning i flerkulturelle pedagogiske kontekster

Abstract

SAMMENDRAG

Masteroppgaven undersøker hvordan pedagoger i Trondheim benytter seg av musikk i flerkulturelle kontekster, og hvordan de opplever musikken som et viktig bidrag for felleskapet og i arbeid med integrering. Studien er gjennomført som en hermeneutisk- fenomenologisk studie med en kvalitativ forskningsmetodologi, og søker å belyse og fortolke informantenes perspektiver og opplevelser knyttet til fenomenet «integrering gjennom musikk». Ved bruk av metoder som semistrukturert intervju, observasjon og dybdeanalyse av refleksjonsskriv har jeg forsøkt å finne frem til essensen av pedagogers opplevelse av fenomenet. Deres erfaringer kan bidra til å kaste lys over musikkens potensiale, og gir et innblikk i tankesett som kan finne sted i flerkulturelle kontekster.

Inkludering handler først og fremst om å utnytte og ivareta mangfoldet i et pedagogisk arbeid, og om å få oppleve utfordringer, bli sett, anerkjent og få muligheter for å mestre. Som det kommer frem i studien kan musikkaktiviteter være en inkluderende praksis, ettersom det legger opp til interaksjon der mestring, utfordringer, samspill og det å bli sett er sentrale aspekt. Deltakerne blir en del av noe større, og det kan oppleves samlende og bidra til likeverdig deltakelse når man er sammen i dette «universelle språket». Likevel peker tre av informantene på viktigheten av trygghet oppi dette, da særlig sang og dans vil kunne oppleves som personlig utlevering av egen kropp og stemme.

Studien skiller seg ut fra tidligere forskning om musikk og integrering, da den tar utgangspunkt i pedagogers erfaringer og hvordan musikalske prosesser kan benyttes som et pedagogisk verktøy. Det er nemlig musikk som prosess og interaksjon, og dermed musicking og musikk som verb, som vektlegges. Jeg undersøker musikk som en sosial arena som åpner opp for samhandling og samspill, fremfor å se musikken som et produkt. Det er videre ikke bare de musikkterapeutiske aspektene som undersøkes, men musikkens kraft i en videre forstand. Hovedfunnene i studien peker på at musikk bidrar til opplevelse av felleskap, at det er en felles arena og felles språk der vi alle kan delta likeverdig, at det kan benyttes til kulturutveksling, gjøre språktilegnelsen mer engasjerende og effektiv, og at det kan bidra til mestring og opplevelse av tilhørighet. Samtidig påpekes det at aspekter som trygghet og hvilken innfallsvinkel man tar er avgjørende. En ukritisk praksis knyttet til kulturutveksling vil som et eksempel kunne føre til stigmatisering og ufrivillige kulturelle merkelapper. Min forforståelse for fenomenet har blitt utfordret og det har vært en spennende prosess å få ta del i andres erfaringer knyttet til musikk.

Nøkkelord: musicking, sosiokulturell integrering, et universellt språk, maktnøytralitet, det doble dilemma, mestring, ressurs, felleskap, flerkulturalitet, Fargespill

ABSTRACT

The master’s thesis examines how educators in Trondheim utilize music in multicultural contexts, and how they perceive music as an important contribution to community and in work on integration. The study is conducted as a hermeneutic-phenomenological study with a qualitative research methodology, and seeks to illuminate and interpret the informant’s perspectives and experiences related to the phenomenon of «integration through music». Using methods such as semi-structured interviews, observation and in-depth analysis of reflection writings, I have attempted to uncover the essence of the educator’s experience of the phenomenon. Their experiences can help shed light on the potential of music and supply insight to mindsets that may exist in multicultural contexts.

Inclusivity mainly entails utilizing and preserving diversity in educational work, and is about being able to experience challenges, being seen, acknowledged and given opportunities to master. As revealed in the study, musical activities may be an inclusive practice, as they facilitate interactions where mastery, challenges, collaboration and being seen are central aspects. The participants become part of something greater, and it can be experienced as unifying and contribute to equitable participation when engaging in this «universal language» together. Nevertheless, three of the informants point to the importance of feeling safe when engaging in this, as singing and dancing in particular can be experienced as personal disclosure of one’s body and voice.

The study distinguishes itself from previous research on music and integration, as it is based on educators’ experiences and how musical processes may be used as an educational tool. It is indeed music as a process and interaction, hence musicking and music as a verb, that is emphasized. I am researching music as a social arena that facilitates interaction and collaboration, rather than seeing music as a product. Furthermore, not only the musical therapeutic aspects are explored, but also the power of music in a broader sense. The main findings of the study indicate that music contributes to a sense of community, serves as a common ground and common language where everyone can participate as equals, that it may be used as a tool for cultural exchange, make the acquisition of language more engaging and effective, and that it may foster a sense of mastery and belonging. At the same time, it is pointed out that factors such as a sense of safety and the approach in which one takes are crucial. A non-critical practice related to cultural exchange may as an example result in stigmatization and involuntary cultural labels. My preconceptions about the phenomenon have been challenged and it has been an exciting process to take part in others’ experiences related to music.

Keywords: musicking, sociocultural integration, a universal language, neutrality of power, the double bind, mastery, resource, community, multiculturality, Fargespill