Nostalgia, Progress, and Everyday Life: An analysis of George Orwell's Coming Up for Air and 1984

Abstract

Formålet med denne teksten er å analysere hvorvidt George Orwell var anti-progressiv. For å analysere dette vil teksten rette søkelys mot Orwells holdninger rettet til fremgang i Coming Up for Air og 1984. Orwells engasjement rundt hverdagsliv er en essensiell faktor i hans forståelse av frihet og individualisme/enkeltmennesket, men er også avgjørende for å vise farene ved aspekter ved fremgang. Nostalgi er et begrep som er gjenstand for kritikk på grunn av sine assosiasjoner med konservatisme og anti-progressivitet, begge bøkene anvender nostalgi som et sentralt tema i deres skildring av destabiliseringen av hverdagslivet grunnet fremgang. Teksten vil prøve å nyansere Orwells forhold til nostalgi, samt hans bruk av nostalgi som et virkemiddel for å illustrere farene ved ukontrollert fremgang, men også farene ved nostalgi i seg selv. For å bedre kunne forstå Orwells holdninger rettet mot fremgang, vil teksten undersøke hans politiske affiliasjoner og holdninger for å bedre forståelsen vår til forholdet mellom Orwell og fremgang. Konklusjonen baserer seg på diskusjonen i teksten, som aktivt tar i bruk de to bøkene og sekundærlitteratur. Utfallet og gjennomgangen av denne helheten resulterer i en forståelse av Orwell som både politisk og sosialt progressiv, som fremmet en ansvarlig fremgang og advarte mot totalitarisme.

The purpose of this text is to analyse whether George Orwell could be labelled as an anti-progressive. This will be analysed by looking at his critical engagement with the notion of progress in Coming Up for Air and 1984. Orwell’s attention to the everyday life is essential to his understanding of freedom and individualism, but also pivotal to his showcasing of the dangers of certain aspects of progress. Nostalgia is often criticized as something associated with conservatism and anti-progressiveness, with both books applying nostalgia as a central theme to portray the destabilization of everyday life due to progress. The text will make an effort to nuance Orwell’s engagement with nostalgia and how he uses it as a tool to show the dangers of unchecked progress, but also to show the pitfalls of nostalgia itself. In order to better understand Orwell’s attitude and stance on progress, the text examines his political values resulting in a more refined understanding of the relationship between Orwell and progress. The conclusion, based on the discussion and its engagement with both books and the secondary literature, reveals Orwell as a politically and socially progressive and advocated for responsible progress and warned about the dangers of totalitarianism.