Lærerens rolle i planlegging og gjennomføring av inquiry-based matematikkundervisning

Abstract

Inquiry-based learning (IBL) har de siste årene fått økt oppmerksomhet som pedagogisk praksis. IBL kan på norsk oversettes til utforskende eller undersøkelsesbasert læring. Ordet utforske kjenner vi igjen fra både overordnet del og kjerneelementene i læreplanen som kom i 2020. Masteroppgaven sitt fokusområde var hvordan lærere kan legge til rette for inquiry-based learning i matematikkundervisningen på 6.trinn. Studien har, gjennom to forskningsspørsmål, sett på hvordan to lærere planla undervisningen, og hvordan de kommuniserte med elevene i løpet av en IBL-inspirert matematikkøkt. Det første forskningsspørsmålet tok for seg hvordan planleggingen foregikk i samhandling med to forskere fra NTNU og praksisstudenter på den aktuelle tiden. Videre har vi i det andre forskningsspørsmålet, sett på hvilke kommunikasjonshandlinger de to lærerne benyttet i undervisningen for å bidra til at elevene får arbeide inquiry-based. Gjennom disse to forskningsspørsmålene forsøkte masteroppgaven å svare på følgende problemstilling:

«Hvordan bidrar to lærere på 6.trinn til inquiry-based learning i matematikkundervisningen om desimaltall?».

For å svare på problemstillingen har vi benyttet oss av en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet vi har brukt ble samlet inn av en forskningsgruppe ved NTNU, som blant annet besto av de to forskerne som deltok i prosessen. Datamaterialet besto av observasjonsnotater, dokumenter og en del audiovisuelle opptak. Med inspirasjon hentet fra de fem kjennetegnene til IBL presentert av PRIMAS (2013) og den didaktiske relasjonsmodellen av Bjørdal og Lieberg (1978), definerte vi kategorier for å analysere det første forskningsspørsmålet. Analysen ga oss et overblikk over hva deltakerne anså som viktig i en planleggingsøkt. For å analysere det andre forskningsspørsmålet tilpasset vi Inquiry Co-operation modellen til Alrø og Skovsmose (2002) til vårt datamateriale. Basert på funnene våre om lærerens kommunikasjonshandlinger så vi at fleksibilitet og tilpasning er en viktig del av lærerrollen.

Funnene vi har gjort i planleggingen viste at lærerne var opptatte av elevsamarbeid, begrepsbruk og forståelse. De vektla prosessen fremfor resultatet, og ønsket at elevene skulle kunne relatere seg til konteksten. Resultatene i vårt andre forskningsspørsmål samsvarte med tidligere forskning og understrekte viktigheten av en fleksibel og tilpasningsdyktig lærer. Basert på dette så vi at en stor del av lærerens bidrag til å inkludere IBL startet allerede i planleggingen. Til tross for at ingen situasjoner er like, vil det å se et eksempel på kommunikasjonshandlinger i gjennomføringen av en IBL-økt bidra til å gi en nyttig innsikt. Vi mener at vår forskning kan være til inspirasjon for lærere som ønsker å implementere IBL i sin undervisning.

In recent years, inquiry-based learning (IBL) has garnered increased attention as a pedagogical practice. To explore is a term we recognize from both the general part and the core elements of the curriculum introduced in 2020. The master thesis’ focus area was how teachers can facilitate inquiry-based learning in mathematics teaching at 6th grade. Through two research questions, the study examined how two teachers planned their teaching, and how they communicated with pupils during an IBL-inspired session. The first research question looked at how the planning occurred in collaboration with two researchers from NTNU and students at the time. Additionally, we explored in the second research question the communication strategies used by the teachers, while contributing to the students’ exploration. Through these two research questions the master thesis aims to address the following problem:

“How do two 6th-grade teachers contribute to inquiry-based learning in mathematics education regarding decimal numbers?”

To answer this question, we used a qualitative approach. The data we used was collected by a research-group at NTNU, including the researchers who participated in the process. Our data collection consisted of observation notes, documents and some audiovisual recordings. With inspiration drawn from the five characteristics of IBL presented by PRIMAS (2013) and the didactic relational model by Bjørndal and Lieberg (1978), we defined categories to analyze the first research question. This analysis provided insight into what the participants considered important during planning a session. For the second research question we adapted the Inquiry Co-operation model by Alrø and Skovsmose (2002) to our data. Through analysis of the teachers’ communication actions, we observed the importance of flexibility and adaptation.

Our result from the planning session showed us that the teachers were focused on pupils’ collaborations, the use of concepts and understanding. They emphasized the process rather than the result and wanted the students to engage with the context of the task. The result from our second research question aligned with previous studies and emphasized the importance of a flexible and adaptable teacher. Based on this we saw that a large part of the teacher’s contribution to including IBL began during the planning phase. Despite each situation being unique, observing examples of communication actions during an IBL session will provide useful insight. We believe that our research can inspire teachers seeking to implement IBL in their teaching practices.