Sted som identitetsforankring: En lærerfaglig analyse av Helga Flatlands roman Etterklang

Abstract

Sammendrag

I masteroppgaven gjennomfører jeg en litteraturgeografisk analyse av Helga Flatlands roman, Etterklang (2022). Med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke sammenhenger mellom sted og identitet uttrykkes i Helga Flatlands roman Etterklang? utforsker jeg hvordan steder i litteraturen kan bidra til en meningsfull norskundervisning som tar utgangspunkt i elevene. I den anledning gjør jeg en lærefaglig analyse av romanen, slik at man kan legge opp til en spontan og utforskende undervisning.

For å begrense og ramme inn analysen på en hensiktsmessig måte, tar jeg utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:

1.Hvordan forhandles stedenes forestillinger når bygd og by møtes? 2.Hvordan er stedene kjønnet? 3.Hvordan bidrar romanens form til fremstilling av sted?

I analysen aktiverer jeg flere analytiske aspekter knyttet til sted. Jeg forholder meg til stedsdefinisjonen til Tim Cresswell (2019), og bruker denne som utgangspunkt i oppgaven. For å kunne undersøke hvordan steder er knyttet til identitet, bruke jeg teori som viser hvordan sansene spiller en aktiv rolle i tolkningen av stedet. Dette viser til hvordan stedlige forbindelser er subjektive og basert på tidligere erfaringer. For å undersøke hvordan stedene er kjønnet, bruker jeg teori som belyser at bygder tradisjonelt er preget av patriarkalske strukturer. Jeg trekker også inn Mikhail Bakhtin sitt begrep om flerstemmighet, da romanen har to likeverdige fortellere i handlingen. Dette viser til boken særegenhet, og bidrar til å fremme en nyansert forståelse av stedlige forbindelser.

Blant hovedfunnene i analysen, er hvordan forbindelser til steder spiller en avgjørende rolle for hvilke verdier og holdninger man internaliserer. Hovedpersonene representer dikotomiene bygd og by, og tydeliggjør slik en forskjell mellom tradisjon og trender. Den ulike hastigheten tilknyttet disse miljøene, blir også synlig i karakterenes fremtoning. Et blikk mot hvordan det urbane tilbyr bevegelse, til forskjell fra bygdenes rotfestede tilværelse, er med på å synliggjøre hvordan karakterens ulike identiteter er et resultat fra omgivelsene. Den flerstemte romanen tydeliggjør også hvilke forestillinger som eksisterer om stedene, hvorav de romantiske forestillingene om bygda er særlig fremtredende.

Abstract

In my master's thesis, I conduct a literary geographic analysis of Helga Flatland's novel, Etterklang (2022). Based on the research question: What connections between place and identity are expressed in Helga Flatland's novel Etterklang? I explore how places in literature can contribute to meaningful education of the Norwegian subject, that is centered on the students. In this context, I perform an educational analysis of the novel, enabling spontaneous and exploratory teaching.

To frame and delimit the analysis appropriately, I base it on the following research questions:

1.How are the concepts of places negotiated when rural and urban areas meet? 2.How are the places gendered? 3.How does the form of the novel contribute to the depiction of place?

In the analysis, I activate several analytical aspects related to place. I adhere to Tim Cresswell's definition of place (2019) and use it as the basis for the thesis. To examine how places are linked to identity, I employ theories that show how the senses play an active role in interpreting the place. This points to how spatial connections are subjective and based on past experiences. To investigate how places are gendered, I use theories that highlight how rural areas are traditionally characterized by patriarchal structures. I also incorporate Mikhail Bakhtin's concept of polyphony, as the novel has two equally important narrators in the plot. This illustrates the book's uniqueness and helps to promote a nuanced understanding of spatial connections.

Among the main findings of the analysis is how connections to places play a crucial role in the values and attitudes one internalizes. The protagonists represent the dichotomies of rural and urban, thus clarifying a distinction between tradition and trends. The different paces associated with these environments also become evident in the characters' beheviours. A view of how the urban offers movement, in contrast to the rural's rooted existence, helps to illustrate how the characters' different identities result from their surroundings. The polyphonic novel also clarifies the perceptions that exist about the places, with the romantic ideas of the countryside being particularly prominent.