Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHamnøy, Ingvild Lande
dc.contributor.authorAngell, Johanne Horpestad
dc.contributor.authorGunabala, Gaoshiga
dc.date.accessioned2024-07-18T17:20:34Z
dc.date.available2024-07-18T17:20:34Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187611137:34407220
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3142312
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractStatistikken tilsier at innvandrere har høyere forekomst av psykiske helseplager enn resten av den norske befolkningen. Samtidig viser tallene at innvandrere er i mindre kontakt med psykiske helsetjenester. Tjenestene skal være likeverdig for hele befolkningen, og skal ta hensyn til sosiale ulikheter, kulturelle forutsetninger og språklige barrierer. Det er lite forskning som kartlegger erfaringene til helsesykepleiere i arbeidet med innvandrermødres psykiske helse. Hensikten med studien er derfor å fremme helsesykepleiers erfaringer med psykisk helsefremmende arbeid med innvandrermødre i spedbarnsperioden. Studien har en kvalitativ tilnærming gjennom individuelle intervju av åtte helsesykepleiere. Refleksiv tematisk analyse ble benyttet for å analysere datamaterialet. Funnene viser at språkbarrierer, kartlegging av psykisk helse og organisatoriske forhold utfordret helsesykepleierenes arbeid med innvandrermødre i spedbarnsperioden. Studien peker mot økt behov for rutiner rundt kulturell kompetanseheving blant helsesykepleiere.
dc.description.abstractStudies shows the prevalence of mental illness among immigrants are higher than the rest of the Norwegian population, although fewer immigrants seek help for mental illnesses than the remaining population. The purpose of this qualitative study was therefore to enlighten the experience of Norwegian public health nurses work with promoting immigrant mothers’ mental health. This study conducted eight semi structural interviews of public health nurses. The findings indicate communication barriers, differing understanding of mental health, and shortage of time and resources as key challenges within the mental illness work with immigrant mothers. Furthermore, this study reveals various practices in usage of the screening tool, Edinburgh postnatal depression scale (EPDS), caused by language difficulties. This indicates the need for a more standardized use of the screening tool to ensure proper use by the public health nurses.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHelsesykepleieres erfaringer i det psykisk helsefremmende arbeidet med innvandrermødre
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel