Hva med far? - Helsesykepleieres opplevelser og erfaringer med å undersøke og fremme fars psykiske helse når mor har symptomer på barseldepresjon

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Tidligere forskning tyder på at det påvirker hele familien når mor rammes av symptomer på barseldepresjon. Far kan oppleve et større ansvar i hverdagen, samtidig som at symptomer på barseldepresjon hos mor øker risikoen for at også hans psykiske helse blir negativt påvirket. Hensikten med denne studien er å få innblikk i helsesykepleiere sine opplevelser og erfaringer med å undersøke og fremme fars psykiske helse når mor har symptomer på barseldepresjon.

Problemstilling: Hvilke opplevelser og erfaringer har helsesykepleiere med å undersøke og fremme fars psykiske helse når mor har symptomer på barseldepresjon?

Metode: Det er benyttet en kvalitativ, induktiv metode. En semistrukturert intervjuguide ble utarbeidet, og studentene gjennomførte åtte kvalitative intervju med helsesykepleiere. Det ble benyttet refleksiv tematisk analyse for å analysere datamaterialet.

Resultat: Helsesykepleierne kjenner på et ansvar for fars psykiske helse når mor har symptomer på barseldepresjon, men opplever at det er utfordrende å både undersøke og fremme den psykiske helsen hans. Resultatdelen består av tre hovedtema: 1) Utfordrende å ivareta far, 2) Ønsker å støtte far og 3) Et ansvar som er vanskelig å etterleve.

Konklusjon: Få møtepunkter mellom helsesykepleier og far i barseltiden påvirker i hvilken grad helsesykepleierne undersøker og fremmer fars psykiske helse når de følger opp mødre med symptomer på barseldepresjon. Det ser ut til å være positivt at helsesykepleier helt fra fødsel har fokus på å bygge en relasjon med far. Flere møter mellom helsesykepleier og far kan bidra til å relasjon og tillit, som er viktige faktorer for om far åpner seg til helsesykepleier om sin psykiske helse. Helsesykepleierne i denne studien ønsker rutiner og prosedyrer for å bidra til større trygghet og likhet i arbeidet. En individuell samtale for far kan være et tiltak for å bygge relasjon og tillit, samt gi far en mulighet til å spørre spørsmål og fortelle hvordan han har det –uten at mor er til stede.

Background: Previous research indicates that the impact of postpartum depression symptoms extends beyond the mother, significantly influencing the entire family dynamic. The father may find himself with additional duties in daily life, which is compounded by the increased probability of adverse effects on his own mental health, as a result of the mother’s postpartum depression symptoms. The aim of this study is to investigate the experiences of public health nurses in assessing and promoting the mental health of the father when mom displays symptoms of postpartum depression.

Research question: What are the experiences of public health nurses when examining and promoting the mental health of fathers when the mother exhibits symptoms of postpartum depression?

Method: A qualitative, inductive method has been employed. A semi-structured interview guide was developed, and the students conducted eight qualitative interviews with public health nurses. The data was analysed using a reflexive thematic analysis.

Results: Public health nurses acknowledge a responsibility for the father’s mental health, when the mother demonstrates signs of postpartum depression. However, they find it difficult to examine and promote the father’s mental health. The result section includes three major themes: 1) Challenging to support fathers, 2) Wish to support the fathers, and 3) A challenging responsibility to carry out.

Conclusion: The limited interaction between public health nurses and fathers during the postnatal period impacts the degree to which public health nurses examine and promotes the father’s mental well-being, particularly when mothers exhibits symptoms of postpartum depression. It seems to be beneficial to establish a relation between public health nurses and fathers from the outset of childbirth. Regular encounters between public health nurses and fathers promote relationship-building and trust, essential in order for fathers to confide in public health nurses about their mental health. The public health nurses in this study wishes for standardized routines and procedures to improve the safety and equity of their practice. Implementing individual sessions for fathers can be a measure to build relationship and trust, while simultaneously providing an opportunity for fathers to ask any questions and express his feelings – without the mother being present.