| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ønsket vi å se nærmere på helsesykepleiere sine erfaringer med veiledning av foreldre om skjermbruk. Vi lever i dag i en digitalisert verden hvor dagens samfunn er helt avhengig av å bruke skjerm, og dette påvirker barn på lik linje som voksne. Verdens helseorganisasjon presenterer viktigheten av at barn under fem år reduserer tid på skjerm, for å få en sunn oppvekst som inkluderer en bedre fysisk helse og positiv innvirkning på psykososial utvikling. I 2022 kom også helsedirektoratet med nasjonale faglige råd for skjermtid til barn. Helsesykepleier har en viktig rolle i å formidle råd og veilede foreldre om skjermbruk, og derfor det viktig å få innblikk i erfaringene helsesykepleiere har om dette. Formålet er å få innsikt i helsesykepleiere sin kunnskap om hvordan de kan styrke sin veiledningskompetanse i samhandling med foreldre, for å fremme balanserte og sunne skjermvaner hos barn. Med dette som utgangspunkt har vi benyttet følgende problemstilling:
«Hvordan erfarer helsesykepleier å veilede foreldre om skjermbruk hos barn 0-5 år?»
For å besvare problemstillingen har vi foretatt en kvalitativ studie. Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, og det er brukt individuelle dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Valget falt på dybdeintervju fordi det er en passende metode når en ønsker å utforske flere sider av et fenomen, ut fra intervjupersonens erfaringer og opplevelser. Studiens utvalg består av seks helsesykepleiere som arbeider i helsestasjonstjenesten. Datamaterialet ble kodet, tolket og analysert ved bruk av tematisk analyse.
Resultatene viste at helsesykepleierne erfarte et behov for ytterligere basiskunnskap om skjermbruk og konsekvenser det har for barnet. De erfarte at de i er i en unik posisjon til å veilede foreldre med små barn, men fremhevet et godt kunnskapsgrunnlag som viktig for å kunne veilede på en god måte. Samtidig erfarte helsesykepleierne at en tillitsfull relasjon bygger grunnlaget for god veiledning. Hvordan helsesykepleierne tilnærmet seg foreldrene var avgjørende for hvordan veiledning om temaet skjermbruk utspilte seg. Helsesykepleierne la vekt på refleksjon og undring sammen med foreldrene, for å bevisstgjøre valgene de tar ovenfor barna sine. Likevel viste resultatene at alle helsesykepleierne erfarte skjermbruk som et sensitivt tema å ta opp, og at de var redde for å komme med pekefingeren i tilnærmingen. Dersom de opptrådte belærende ovenfor foreldrene kom de ingen vei i veiledningen. Å tilpasse veiledningen etter foreldrenes behov ble også sett som vesentlig. Helsesykepleiernes erfaringer blir i denne oppgaven drøftet opp mot tidligere forskning og teori om helsefremmende arbeid, empowerment og veiledning. | |
| dc.description.abstract | In this master´s thesis, we wanted to explore public health nurses’ experiences in advising parents regarding screen use. Today we live in a digitalized world where society is completely dependent on the use of screens, which affects our children as well as adults. The World Health Organization presents the importance of children under the age of five reducing screen time, in order to have a healthy childhood that includes better physical health and positive psychosocial development. In 2022, The Norwegian Directorate of Health also published national professional advice on screen time for children. Public health nurses have an important role in counseling and advice parents about their children’s use of screens. Therefore, it is important to gain insight into the experiences public health nurses have in this regard. The purpose of this study is to gain insight into health nurses’ knowledge of how they can strengthen their counseling and advice when interacting with parents, in order to promote balanced and healthy screen habits in children. Based on the above, we used the following research question:
“How do public health nurses experience advising parents regarding screen use in children between the ages 0 – 5?”
To answer the question above, we conducted a qualitative study. The study had a hermeneutic phenomenological approach, and individual in-depth interviews were used to collect the data. The choice fell on in-depth interviews, because the method was suitable when exploring several sides of a phenomenon, based on the public health nurses’ experiences. The study's sample consisted of six public health nurses who worked with children under the age of five. The data material was coded, interpreted, and analyzed using thematic analysis.
The results of this study showed that the health nurses experienced a need for additional basic knowledge regarding screens and the consequences they have for the child. They acknowledged that they are in a unique position to advice parents but highlighted the need for knowledge to be able to advice in an effective way. At the same time, the health nurses have learned that trust builds the foundation of good guidance. How they approached the parents was decisive for the outcome of the screen use guidance. The health nurses emphasized reflection and consideration with the parents, to make them aware of the choices they make for their children. Nevertheless, the results showed that all public health nurses experienced screen use as a sensitive topic to address, and that they were afraid to be instructive in their approach. An instructive approach was seen as risky. The finding of adapting the guidance individually to the parents' needs was important. In this thesis, the nurses' experiences are discussed against previous research and theory on health promotion, empowerment, and guidance. | |
