Samtaler med ungdom som har psykiske plager: Erfaringer fra et helsesykepleierperspektiv

Abstract

Bakgrunn Det har vært en økning i psykiske plager blant ungdom de siste årene. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud, der helsesykepleiere har en viktig rolle i å følge opp ungdom med psykiske plager, både for å fremme psykisk helse og forebygge utvikling til psykiske lidelser. Det er behov for mer kunnskap om hva som er nyttig for å hjelpe ungdommene, samt hvordan det er å være i hjelperrollen.

Hensikt Hensikten med denne studien er å se nærmere på hva helsesykepleiere erfarer som betydningsfullt i samtaler med ungdom som har psykiske plager, samt hvordan de erfarer rollen som hjelper. Vi håper at studien kan bidra økt bevisstgjøring om hvordan det er å være helsesykepleier, og at de får delt sin kompetanse om hvordan man kan hjelpe ungdom med psykiske plager.

Metode Denne studien har et kvalitativt forskningsdesign, der datamaterialet ble samlet inn gjennom seks individuelle intervju for å belyse erfaringene til helsesykepleierne. Datamaterialet er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse.

Resultat Det presenteres tre hovedtema i studien: Utviklingen, den nye hverdagen og utfordringer knytt til dette, Å komme i posisjon til å hjelpe og Å faktisk hjelpe. Samtaler med ungdom som har psykiske plager tar en stor del av tiden til helsesykepleierne, og de opplever derfor å stå i en skvis. Dette gjør at arbeidet med å hjelpe ungdom som sliter byr på flere utfordringer. For å komme i posisjon til å hjelpe ungdommene blir det å bygge relasjon og tillit fremhevet, samt involvering av systemet rundt ungdommen. Kartlegging av grunnleggende behov, normalisering av følelser og bruk av ulike samtaleverktøy blir erfart som gode måter å hjelpe på.

Konklusjon Helsesykepleiere erfarer at samtaler med ungdom som har psykiske plager er tidkrevende og byr på utfordringer slik som ressursmangel, lav selvtillit og manglende kompetanse. For å komme i posisjon til å hjelpe er det betydningsfullt å bygge relasjon og tillit blant annet ved å være tilgjengelig og til stede i skolen. Det er også nyttig å involvere foreldre, lærere og andre helseinstanser for en mer helhetlig tilnærming. Kartlegging av grunnleggende behov, normalisering og kunnskapsbaserte verktøy trekkes frem av helsesykepleiere som viktige elementer for å hjelpe ungdommene.

Background There has been an increase in mental health problems among adolescents in recent years. The school health service is a low-threshold service, where public health nurses have an important role in following up adolescents with mental health problems, both to promote mental health and to prevent the development of mental disorders. There is a need for more knowledge about what public health nurses experience as useful to help the adolescents, as well as how it is to be in the role as a helper.

Aim The purpose of this study is to take a closer look at what public health nurses experience as significant in conversations with young people who have mental health problems, as well as how they experience the role as a helper. We hope that the study can contribute to increased awareness of what it is like to be a public health nurse, and that they will be able to share their expertise on how to help young people with mental health problems.

Method This study has a qualitative research design, where the data was collected through six individual interviews to shed light on the experiences of the public health nurses. The data material has been analyzed through reflexive thematic analysis.

Result Three main themes are presented in the study: The development, the new workday and related challenges, Getting in a position to help and To actually help. Conversations with adolescents who have mental health problems is time-consuming, and they therefore experience being in a squeeze. This means that the work to help young people who are struggling presents several challenges. To be able to help the young people, building relationships and trust is emphasized, as well as involvement of the system around the adolescents. Assessment of basic needs, normalization of emotions, and use of various conversation tools are experienced as good ways to help.

Conclusion Public health nurses experience that conversations with young people who have mental health problems are time-consuming and present challenges such as a lack of resources, low self-esteem and a lack of competence. To be able to help, it is important to build relationships and trust, among other things, by being available and present at school. It is also useful to involve parents, teachers and other health professions for a more overall approach. Assessment of basic needs, normalization and knowledge-based tools are highlighted by health nurses as useful elements to help young people.