dc.contributor.advisor | Kirchhoff, Ralf | |
dc.contributor.author | Omenås, Anna Aase | |
dc.contributor.author | Endresen, Karoline Amanda | |
dc.date.accessioned | 2024-07-18T17:20:15Z | |
dc.date.available | 2024-07-18T17:20:15Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:184479414:18234059 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3142293 | |
dc.description.abstract | Helse- og omsorgssektoren i Norge står ovenfor flere utfordringer, blant annet
eldrebølgen (St. meld. 47 (2008-2009)). For å kunne håndtere denne og andre
utfordringer har politikere satt i verk tiltak for å effektivisere og forbedre tjenestene. Ett
av disse tiltakene er beskrevet i stortingsmeldingen “Én journal – én innbygger” (Meld.
St. 9 (2012-2013) hvor formålet er å samle de ulike journalsystemene for å oppnå bedre
kvalitet, effektivitet, ressursbruk og pasientsikkerhet. Den 28.april 2023 ble
Helseplattformen AS med formål om å løse utfordringer og forbedre helsetjenestene i
regionen implementert i Ålesund kommune (Ålesund kommune, 2024).
Formålet med studien er å se nærmere på hvordan mellomledere og øvrige ansatte har
erfart innføringen av helseplattformen i Ålesund kommune, samt hvordan man ser på
implementeringen fra et overordna nivå. Oppgaven belyser om det er benyttet spesifikke
strategier for innføringen, hvordan mellomledere og øvrig helsepersonell har erfart
endringen og om det har vært stor eller liten grad av motstand til endring. Konflikt- og
tvetydighetsmodellen til Matland (1995), forskjellige endring- og lederstrategier og
tidligere forskning ble brukt som teoretisk rammeverk for å svare på
forskningsspørsmålene. Hovedformålet med dette teorigrunnlaget er å se på
sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og hvordan endringen faktisk er
gjennomført og erfart fra et overordna nivå, fra mellomledere og øvrig helsepersonell.
Oppgaven er en kvalitativ studie med case design som baserer seg på 12 kvalitative
dybdeintervjuer av virksomhetsledere, avdelingsledere, sykepleiere og helsefagarbeidere.
Det er også benyttet politiske dokumenter som tjenesteavtalen, for å samle inn data.
Ved å bruke case design får vi et bredt perspektiv på implementeringsprosessen.
Informantene ble rekruttert fra forskjellige virksomheter fra helse- og omsorgssektoren i
Ålesund kommune, dette for å kunne sammenlikne erfaringen på tvers av
virksomhetene.
Analysen er gjennomført med inspirasjon fra Tjora (2021) sin stegvis- deduktiv-induktiv
metode, med en abduktiv tilnærming for å analysere dybdeinterjuvene. Studien drøfter
trekk fra implementeringen av helseplattformen i Ålesund kommune, og sammenligner
disse opp mot aktuell teori.
Empirien viser til at flere av helsepersonellet i studien er positive til endringen og har vist
lite motstand. Opplæringen og informasjonen var likevel tidvis uoversiktlig og lite
tilpasset. De ansatte var negativt påvirket av mediebildet før implementeringen, og
hadde ulike meninger om den nye plattformen hadde hatt innvirkning på
pasientsikkerheten. Vi fant ingen forutbestemt strategi for innføringen blant
mellomlederne, men analysen viser at det er benyttet en tilstedeværende og støttende
lederstrategi. Tjenesteavtalen som Ålesund kommune inngikk med Helseplattformen, er
brukt for å forklare den overordnete måten ledelsen hadde arbeidet med innføringen på.
Tjenesteavtalen tar for seg både gevinstmål, risikoer og andre prinsipper som er aktuelle
i implementeringsprosessen. | |
dc.description.abstract | The healthcare sector in Norway faces several challenges, including the aging population
(St.Meld. 47 (2008-2009)). To address these and other challenges, politicians have
implemented measures to streamline and improve services. One of these measures is
described in the government report "One Record - One Citizen" (Meld. St. 9 (2012-2013)
aiming to unify the various medical record systems to achieve better quality, efficiency,
resource utilization, and patient safety. To reach these goals, politicians have decided to
introduce a new medical record system in the Central Norway Regional Health Authority.
Helseplattformen AS was established to address challenges and improve health services
in the region. On April 28, 2023, Helseplattformen was implemented in Ålesund
municipality (Ålesund kommune, 2024).
The purpose of this study is to examine how middle managers and other employees have
experienced the implementation of Helseplattformen in Ålesund municipality and how the
implementation can be viewed from a broader perspective. The task will highlight
whether specific strategies were used for the implementation, how middle managers and
other healthcare personnel have experienced the change, and whether there was a high
or low degree of resistance to the change. Matland's (1995) conflict and ambiguity
model, various change and leadership strategies, and previous research were used as a
theoretical framework to answer the research questions. The main purpose of this
theoretical foundation is to see the connections between theoretical perspectives and
how the change was actually carried out and experienced from an overall level, from
middle managers, and from other healthcare personnel.
The assignment is a qualitative study with a case design based on 12 qualitative in-depth
interviews of various department managers, nurses, and healthcare workers. Relevant
documents and reports were also used to collect data. By using a case design, we gain a
broad perspective on the implementation process. Informants were recruited from
different enterprises within the healthcare and care sector in Ålesund municipality, to be
able to compare experiences across the enterprises.
The analysis was conducted with inspiration from Tjora's (2021) stepwise deductive
inductive method, with an abductive approach to analyzing the in-depth interviews. The
study discusses features of the implementation of Helseplattformen in Ålesund
municipality and compares these against relevant theory.
The empirical data show that several healthcare personnel were positive about the
change and have shown little resistance. The training and information were at times
unclear and poorly adapted. Employees were negatively influenced by the media
coverage before the implementation and had divided opinions on whether the new
platform had impacted patient safety. No predetermined strategy for the implementation
was found among middle managers, but the analysis shows that a present and
supportive leadership strategy was applyed. The service agreement that Ålesund
municipality entered into with Helseplattformen is used to explain the overall approach
the management took towards the implementation. The service agreement addresses
both benefit goals, risks, and other principles relevant to the implementation process. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Implementering av Helseplattformen i Ålesund kommune | |
dc.type | Master thesis | |