Implementering av Helseplattformen i Ålesund kommune

Abstract

Helse- og omsorgssektoren i Norge står ovenfor flere utfordringer, blant annet eldrebølgen (St. meld. 47 (2008-2009)). For å kunne håndtere denne og andre utfordringer har politikere satt i verk tiltak for å effektivisere og forbedre tjenestene. Ett av disse tiltakene er beskrevet i stortingsmeldingen “Én journal – én innbygger” (Meld. St. 9 (2012-2013) hvor formålet er å samle de ulike journalsystemene for å oppnå bedre kvalitet, effektivitet, ressursbruk og pasientsikkerhet. Den 28.april 2023 ble Helseplattformen AS med formål om å løse utfordringer og forbedre helsetjenestene i regionen implementert i Ålesund kommune (Ålesund kommune, 2024).

Formålet med studien er å se nærmere på hvordan mellomledere og øvrige ansatte har erfart innføringen av helseplattformen i Ålesund kommune, samt hvordan man ser på implementeringen fra et overordna nivå. Oppgaven belyser om det er benyttet spesifikke strategier for innføringen, hvordan mellomledere og øvrig helsepersonell har erfart endringen og om det har vært stor eller liten grad av motstand til endring. Konflikt- og tvetydighetsmodellen til Matland (1995), forskjellige endring- og lederstrategier og tidligere forskning ble brukt som teoretisk rammeverk for å svare på forskningsspørsmålene. Hovedformålet med dette teorigrunnlaget er å se på sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og hvordan endringen faktisk er gjennomført og erfart fra et overordna nivå, fra mellomledere og øvrig helsepersonell.

Oppgaven er en kvalitativ studie med case design som baserer seg på 12 kvalitative dybdeintervjuer av virksomhetsledere, avdelingsledere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også benyttet politiske dokumenter som tjenesteavtalen, for å samle inn data. Ved å bruke case design får vi et bredt perspektiv på implementeringsprosessen. Informantene ble rekruttert fra forskjellige virksomheter fra helse- og omsorgssektoren i Ålesund kommune, dette for å kunne sammenlikne erfaringen på tvers av virksomhetene.

Analysen er gjennomført med inspirasjon fra Tjora (2021) sin stegvis- deduktiv-induktiv metode, med en abduktiv tilnærming for å analysere dybdeinterjuvene. Studien drøfter trekk fra implementeringen av helseplattformen i Ålesund kommune, og sammenligner disse opp mot aktuell teori.

Empirien viser til at flere av helsepersonellet i studien er positive til endringen og har vist lite motstand. Opplæringen og informasjonen var likevel tidvis uoversiktlig og lite tilpasset. De ansatte var negativt påvirket av mediebildet før implementeringen, og hadde ulike meninger om den nye plattformen hadde hatt innvirkning på pasientsikkerheten. Vi fant ingen forutbestemt strategi for innføringen blant mellomlederne, men analysen viser at det er benyttet en tilstedeværende og støttende lederstrategi. Tjenesteavtalen som Ålesund kommune inngikk med Helseplattformen, er brukt for å forklare den overordnete måten ledelsen hadde arbeidet med innføringen på. Tjenesteavtalen tar for seg både gevinstmål, risikoer og andre prinsipper som er aktuelle i implementeringsprosessen.

The healthcare sector in Norway faces several challenges, including the aging population (St.Meld. 47 (2008-2009)). To address these and other challenges, politicians have implemented measures to streamline and improve services. One of these measures is described in the government report "One Record - One Citizen" (Meld. St. 9 (2012-2013) aiming to unify the various medical record systems to achieve better quality, efficiency, resource utilization, and patient safety. To reach these goals, politicians have decided to introduce a new medical record system in the Central Norway Regional Health Authority. Helseplattformen AS was established to address challenges and improve health services in the region. On April 28, 2023, Helseplattformen was implemented in Ålesund municipality (Ålesund kommune, 2024).

The purpose of this study is to examine how middle managers and other employees have experienced the implementation of Helseplattformen in Ålesund municipality and how the implementation can be viewed from a broader perspective. The task will highlight whether specific strategies were used for the implementation, how middle managers and other healthcare personnel have experienced the change, and whether there was a high or low degree of resistance to the change. Matland's (1995) conflict and ambiguity model, various change and leadership strategies, and previous research were used as a theoretical framework to answer the research questions. The main purpose of this theoretical foundation is to see the connections between theoretical perspectives and how the change was actually carried out and experienced from an overall level, from middle managers, and from other healthcare personnel.

The assignment is a qualitative study with a case design based on 12 qualitative in-depth interviews of various department managers, nurses, and healthcare workers. Relevant documents and reports were also used to collect data. By using a case design, we gain a broad perspective on the implementation process. Informants were recruited from different enterprises within the healthcare and care sector in Ålesund municipality, to be able to compare experiences across the enterprises.

The analysis was conducted with inspiration from Tjora's (2021) stepwise deductive inductive method, with an abductive approach to analyzing the in-depth interviews. The study discusses features of the implementation of Helseplattformen in Ålesund municipality and compares these against relevant theory.

The empirical data show that several healthcare personnel were positive about the change and have shown little resistance. The training and information were at times unclear and poorly adapted. Employees were negatively influenced by the media coverage before the implementation and had divided opinions on whether the new platform had impacted patient safety. No predetermined strategy for the implementation was found among middle managers, but the analysis shows that a present and supportive leadership strategy was applyed. The service agreement that Ålesund municipality entered into with Helseplattformen is used to explain the overall approach the management took towards the implementation. The service agreement addresses both benefit goals, risks, and other principles relevant to the implementation process.