Hvorfor kan man ikke snakke kebabnorsk på jobbintervju? En kritisk diskursanalyse av debattinnlegget "Legg bort kebabnorsken!"

Abstract

Den folkelige termen «kebabnorsk» brukes ofte om det språklige fenomenet multietnolektisk stil. Dette er en talestil som i stor grad preges av språkkontakt mellom flere forskjellige språk, og som ofte brukes i urbane ungdomsmiljøer. Selv om Norge er kjent for stor dialektaksept, viser tidligere forskning at multietnolektisk stil ofte blir sett på som et dårlig språk, og at det ofte assosieres med arbeidsledighet. I denne oppgaven benytter jeg meg av kritisk diskursanalyse for å avdekke hvilke språkideologier og holdninger som ligger til grunn for Rina Sunder sitt debattinnlegg «Legg bort kebabnorsken!». Innlegget ble publisert i Aftenposten i 2021, og Sunder mottok både støtte og kritikk. Funnene fra analysen er i stor grad i tråd med tidligere forskning. Ideologiske syn på språk som avgrensede og enhetlige størrelser, samt hierarkiske maktforhold mellom språk er gjennomgående i debattinnlegget. I analysen legger skribenten vekt på hvilken makt språkbruk kan ha, og benytter seg av den makten til å marginalisere og kritisere en gruppe språkbrukere.

The popular term «kebabnorsk» (or «kebab Norwegian») is often used when referring to the linguistic phenomenon multiethnolectic style, which is characterized by language contact between several different languages, often used in urban youth environments. Although Norway is known for its great acceptance of dialects, previous research shows how multiethnolectic style often is viewed as poor language, and is frequently associated with unemployment. In this thesis, I employ critical discourse analysis to uncover the language ideologies and attitudes underlying Rina Sunder´s debate article «Legg bort kebabnorsken!» (Get rid of the kebab Norwegian). The article was published in Aftenposten in 2021, and the author received both support and criticism. The findings from my analysis largely align with previous research. Ideological views of language as bounded and uniform entities, as well as hierarchical power relations between languages are pervasive in the debate article. In the analysis, the author emphasizes the power that language can have, and uses that power to marginalize and criticize a group of language users.