Hva er det Hjorth gjør? En analyse av Vigdis Hjorth sin litterære-performative praksis med utgangspunkt i Arv og miljø (2016)

Abstract

I denne masteroppgaven om Vigdis Hjorth sitt forfatterskap introduserer jeg begrepet litterær-performativ praksis som et teoretisk-analytisk verktøy: litterær-performativ praksis er en linse som kan hjelpe oss med å se sentrale aspekter ved Hjorth sitt forfatterskap og kunstneriske virke tydeligere. Ved å ta utgangspunkt i og gjøre utvalgte analytiske nedslag i romanen Arv og miljø (2016), samt se på utgivelsen av og debatten rundt boka som en performance i offentligheten, utforsker jeg hvordan begrepet litterær-performativ praksis kan være produktivt for å beskrive hva det er Hjorth gjør i sin kunstneriske praksis. Ved å undersøke og fortolke henholdsvis den litterære og den performative dimensjonen ved Hjorths praksis, med utgangspunkt i Arv og miljø (2016), og ved å trekke linjer til resten av forfatterskapet, kommer jeg frem til følgende innsikter: Det litterære aspektet: Hjorth skriver seg inn i en litterær tradisjon og underbygger tematikken i bøkene sine gjennom utstrakt bruk av intertekstualitet og metafiksjon. Jeg viser dette ved å først analysere de sentrale intertekstuelle referansene i Arv og miljø til den danske forfatteren Tove Ditlevsen, samt drøfte hvordan disse underbygger tematikken i romanen. Videre utforsker jeg hvordan Hjorth metafiksjonelt har tematisert skriving og diktning. For å vise dette ser jeg nærmere på en nøkkelscene i forfatterskapet, det jeg omtaler som «dagbok-scenen» i Arv og miljø, ved hjelp av Wolfgang Iser sin teori om tomrom i teksten. Ved å se denne scenen i Arv og miljø (2016) i sammenheng med andre varianter av den samme scenen i utgivelser fra Med hånden på hjertet (1989) til Gjentakelsen (2023), argumenterer jeg for at Hjorth gjennomgående kommenterer og gjør rede for sin egen dikteriske poetikk, sitt eget syn på diktning, både i romanens og essayistikkens form. Gjennom disse litterære grepene understreker Hjorth vår sentrale medskapende rolle som lesere: For Hjorth har gjort det samme hele veien. Det er vår lesemåte og vår rolle som lesere, som har endret seg. Det performative aspektet: Ved å referere til teater og performance i romanene sine fremhever Hjorth sentral tematikk, samtidig som utgivelsene av verk som Om bare (2001), Hjulskift (2007) og Arv og miljø (2016), i tillegg til Hjorths offentlige opptredener, kan bli ansett som «performancer» og talehandlinger i offentligheten, hvor vi som lesere og tilskuere blir gjort til aktivt medskapende aktører: det oppstår en interaksjon mellom verket, forfatteren, offentligheten og leserne, der vi som lesere blir til en del av verket, som om det var en performance.

In this master´s thesis about Vigdis Hjorth´s oeuvre I introduce the term literary-performative practice as a theoretical-analytical-tool, to help us see central aspects of Hjorth´s artistic practice. By analyzing selected parts of the novel Arv og miljø (2016) and discussing the publishing of the book and the debate that followed, I explore how the term literary-performative practice can be helpful to describe what Hjorth does. By examining and interpreting the literary and the performative dimension of Hjorth´s practice, based on Arv og miljø, while also seeing the novel in connection with the rest of Hjorth´s oeuvre, I find the following insights: The literary aspect: Hjorth writes herself into a literary tradition and highlights the themes of her novels by using intertextuality and metafiction. I start with analyzing how the central intertextual references to the Danish author Tove Ditlevsen underlines the theme of Arv og miljø. Then I explore how Hjorth have thematized writing by using metafiction. To show this I look closer at a key-scene in Hjorth´s oeuvre, that I call “the diary-scene” in Arv og miljø, by using Wolfgang Iser´s theory of blanks in the texts. By seeing this scene in Arv og miljø (2016) in connection with other versions of the same scene in Hjorth´s novels, from Med hånden på hjertet (1989) to Gjentakelsen (2023), I argue that Hjorth comment and show us her own poetics, her perspective on writing, through both her novels and her essays. By commenting and showing us these literary aspects in her works, Hjorth underlines our central role as readers: Hjorth have done the same all along, it is our way of reading and our role as readers, which have changed. The performative aspect: Hjorth highlights the main theme of her novel by making references to theater and performance, while the publishing of the novels Om bare (2001), Hjulskift (2007) and Arv og miljø (2016), and Hjorth´s public appearances, can be seen as performances and speech acts in the public, where we as readers and audience are made into active co-creating actors: there is an interaction between the work, the author, the public and the readers that take place, where we as readers become a part of the literary work, as if it was a performance.