«Skal du lære å ikke fryse, må du fryse litt først» En kvalitativ studie av læreres tanker om å fremme livsmestring gjennom friluftsliv i skolen

Abstract

Høsten 2020 ble begrepet livsmestring introdusert gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Gjennom den nye læreplanen skal elever utvikle kompetanser som er nødvendig for å mestre egne liv og ta gode valg for fremtiden. Bakgrunnen for innføringen av dette temaet har vært en økende tendens til dårligere psykisk helse hos ungdom (Bjørndal & Bergan, 2020a, s. 16). Friluftsliv imidlertid, kan ses som en motvekt til disse tendensene, siden forskning viser at friluftsliv og natur kan bidra til å fremme god psykisk og fysisk helse (Dalen & Oppøyen, 2023, s. 4). Denne oppgaven tar derfor utgangspunkt i å undersøke hvordan lærere forstår begrepet livsmestring, og hvordan lærere kan fremme livsmestring gjennom friluftsliv. Funnene våre er basert på læreres perspektiver, der formålet var å undersøke deres subjektive meninger og opplevelser med friluftsliv for å fremme livsmestring.

Studien tar utgangspunkt i ni læreres perspektiver og opplevelser med friluftsliv, og hvilken innvirkning friluftsliv kan ha på elevers livsmestring. Datainnsamlingen ble foretatt ved å gjennomføre semistrukturerte intervju på tre ulike skoler i januar 2024. Dataen som ble innhentet er utgangspunktet for funnene i denne studien og skal bidra til å belyse problemstillingen vår: Hvordan forstår lærere på 2-5.trinn begrepet livsmestring og hvordan kan friluftsliv bidra til å fremme livsmestring hos elever? Empirien ble innhentet, og deretter analysert ved hjelp av tematisk analyse, utarbeidet av Braun og Clarke (2022). Videre er funnene tolket og drøftet i lys av Kulturhistorisk Aktivitetsteori og salutogenese.

Funnene våre viser at lærerne i stor grad ser på ulike momenter i friluftsliv som bidrag inn mot livsmestring. Hovedfunnene våre belyser at friluftsliv gir et godt grunnlag for at elever utvikler kompetanser, som for eksempel risikohåndtering, og at friluftsliv generelt bidrar som en positiv arena for læring. Videre løftes det frem at friluftsliv er knyttet til velvære, og en pause fra den typen stimulus elevene vanligvis opplever. Siste funn viser at friluftsliv kan bidra til glede blant elever og at friluftsliv kan bidra til mestring på flere plan. Avslutningsvis viser datamaterialet at lærerne (og skolene) er svært samkjørte, og positive når det kommer til å bruke friluftsliv på skolen.

In the autumn of 2020, the term livsmestring (life mastery) was introduced through the interdisciplinary theme folkehelse og livsmestring (public health and life skills). Through the new Norwegian curriculum, it is intended that students should develop competencies necessary to manage their own lives and make informed decisions for the future. The background for the introduction of this theme has been an increasing trend of poorer mental health among adolescents (Bjørndal & Bergan, 2020a, s. 16). However, friluftsliv (outdoor life) can be seen as a counterbalance to these trends. The rationale behind this is that there is considerable evidence suggesting that outdoor life and nature can contribute to promoting good mental and physical health. Therefore, this study aims to investigate how teachers understand the term livsmestring and how they can promote livsmestring through friluftsliv. Our findings are based on teachers' perspectives, with the purpose of examining their subjective opinions and experiences with friluftsliv to promote livsmestring.

The study is based on the perspectives and experiences of nine teachers regarding outdoor life and the benefits that outdoor life can provide. The collection of data was acquired by conducting semi-structured interviews at three different schools in January 2024. The data we collected forms the basis for the findings in this study and aims to shed light on our research question: How do teachers in grades 2-5 understand the term life mastery, and how do they think outdoor life can contribute to promoting life skills? The empirical data were collected and subsequently analysed using thematic analysis, as outlined by Braun and Clarke (2022). Furthermore, the findings were interpreted and discussed in light of Cultural-Historical Activity Theory (CHAT) and the salutogenic model of health.

Our findings indicate that teachers largely view various aspects of outdoor life as contributing to life mastery. Our main findings highlight that outdoor life provide a solid foundation for students to develop competencies, such as risk management, and that outdoor life generally serve as a positive learning environment. Additionally, it is emphasized that outdoor life is associated with well-being and provide a break from the usual stimuli that students encounter. Lastly, the findings show that outdoor life can contribute to students' enjoyment and mastery on multiple levels. Finally, the data demonstrate that teachers (and schools) are highly coordinated and positive about incorporating outdoor life into the school curriculum.