dc.contributor.advisor | Ramlo, Siri Husa | |
dc.contributor.advisor | Hansen, Kari Henriette | |
dc.contributor.author | Sandvik, Anneli | |
dc.date.accessioned | 2024-07-17T17:21:17Z | |
dc.date.available | 2024-07-17T17:21:17Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:188539936:131759806 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3141986 | |
dc.description.abstract | Voksne minoritetsspråklige helsesekretærer opplever at det er vanskelig å få jobb etter
endt utdanning. Det fører til mye frustrasjon hos den enkelte, og det er krevende for den
som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet. Ikke bare på grunn av økonomi, men også på
grunn av andre positive virkninger en jobb fører med seg, som sosial omgang med
andre, å føle tilhørighet og det å føle seg verdt noe.
I denne studien undersøkes det hvordan minoritetsspråklige tidligere elever med fullført
helsesekretærutdanning, har opplevd og erfart både utdanning og prosessen med å søke
jobb etter endt utdanning. Fokuset i studien er elever som har utdannet seg ved
voksenopplæring, hvor utdanningen er komprimert og ikke følger samme timeplan som
ordinær videregående opplæring. Det spesielle med voksenopplæring er at elevene som
oftest har en dag i uka med undervisning, og resten er selvstudie. I tillegg til dette er det
hverken krav om norskkunnskaper for å komme inn på den videregående opplæringen, ei
heller yrkespraksis.
Denne kvalitative studien er gjennomført ved å intervjue seks tidligere elever som har
fullført helsesekretærutdanningen ved samme voksenopplæringssted, men i ulike årskull.
De har hatt ulike lærere underveis i utdanningen, men har alle hatt meg som lærer i ett
eller flere fag.
Studien har følgende problemstilling: Hvilke faktorer i yrkesopplæringen kan bidra
positivt til minoritetsspråklige elevers jobbmuligheter etter endt helsesekretærutdanning?
Deltakerne i studien viser til flere faktorer som har hatt betydning for deres
jobbmuligheter etter endt utdanning. Hovedfunnene er at de ønsker yrkespraksis, flere
dager med undervisning og mer norskopplæring. De opplever at praksis i bedrift gir dem
bedre innsikt i helsesekretæryrket, i tillegg til at de lærer mer norsk språk. De opplever
at flere dager med opplæring på skolen er en positiv faktor. Også her viser de til gode
muligheter for å lære mer norsk språk, i samhandling med lærere og medelever. Til slutt
mener de at de trenger mer norskkunnskaper, og ønsker derfor de mer norskopplæring i
tillegg til yrkespraksis og flere dager på skolen. Deltakerne opplever at undervisningen
var for komprimert, med for lite tid til å få tilstrekkelig undervisning. Det var for lite
utstyr tilgjengelig på skolen og de mener det var for mye teoretisk gjennomgang av
fagstoff. De etterlyser mer praksisrettet undervisning. Ansvaret med å skaffe egne
praksisplasser oppleves som veldig utfordrende. De hadde ønsket at skolen hadde avtaler
med ulike bedrifter, slik at de alle kunne hatt yrkespraksis for å bedre forstå
sammenhenger mellom teori og praksis.
Resultatene i denne studien viser at slik helsesekretærutdanningen ved
voksenopplæringen er lagt opp i dag, er minoritetsspråklige elever svært sårbare når det
gjelder jobbmuligheter etter endt utdanning. | |
dc.description.abstract | Adult minority language health secretaries find that they have difficulties getting a job
after graduation. This leads to a lot of frustration for the individuals and is demanding for
those who want to enter working life. Not only of financial reasons, but also because of
other positive effects a job brings. This can be social interaction with others, a sense of
belonging and to feel worth something.
This study examines how minority language former students with completed health
secretarial education have experienced both the education and the process of applying
for a job after graduation. The focus of the study is on students who have been educated
in adult education, where the education is compressed and does not follow the same
timetable as ordinary upper secondary education. The special thing about adult education
is that the students usually have one day a week at school and the rest is self-study. In
addition, there is no requirement for Norwegian language skills to be admitted to upper
secondary education, nor vocational training.
This qualitative study has been conducted by interviewing six former students who have
completed the health secretary education at the same adult education institution, at
different years. They have had multiple teachers during their education, but they have all
had me as a teacher in one or more subjects.
The study has the following research question: Which factors in vocational education and
training can contribute positively to minority language students' job opportunities after
completing the health secretary education?
The participants in this study refer to several factors that have had an impact on their job
opportunities after graduation. The main findings are that they want vocational practice,
more days at school and more Norwegian language training. They find that practice in a
company can be a factor that gives them a better insight into the health secretary
profession, in addition to learning more Norwegian language. They feel that more days of
training at school would have been a positive factor, here also with good opportunities to
learn more Norwegian language, in interaction with teachers and fellow students. Finally,
they point out that they need more Norwegian language skills, and on this basis, they
want more Norwegian language training, in addition to vocational practice and more days
at school. The participants have experienced that the teaching has been too compressed,
with too little time for adequate teaching from the teachers. There has been too little
equipment available at the school. In addition, they point out that there has been too
much theoretical review of subject matter, and call for more practice-oriented teaching.
The responsibility of obtaining their own internships has presented great challenges. They
would have liked the school to have had agreements with different companies, so that
they could all have professional practice to better understand the connections between
theory and practice.
The results of this study show that the current structure of the health secretary
programme in adult education makes minority language pupils' very vulnerable when it
comes to their job opportunities after graduation. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Minoritetsspråklig og nyutdannet helsesekretær - til hvilken nytte?
En kvalitativ studie av voksne minoritetsspråklige helsesekretærelevers opplevelse av utdanning og jobbmuligheter etter endt utdanning | |
dc.type | Master thesis | |