Minoritetsspråklig og nyutdannet helsesekretær - til hvilken nytte? En kvalitativ studie av voksne minoritetsspråklige helsesekretærelevers opplevelse av utdanning og jobbmuligheter etter endt utdanning

Abstract

Voksne minoritetsspråklige helsesekretærer opplever at det er vanskelig å få jobb etter endt utdanning. Det fører til mye frustrasjon hos den enkelte, og det er krevende for den som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet. Ikke bare på grunn av økonomi, men også på grunn av andre positive virkninger en jobb fører med seg, som sosial omgang med andre, å føle tilhørighet og det å føle seg verdt noe. I denne studien undersøkes det hvordan minoritetsspråklige tidligere elever med fullført helsesekretærutdanning, har opplevd og erfart både utdanning og prosessen med å søke jobb etter endt utdanning. Fokuset i studien er elever som har utdannet seg ved voksenopplæring, hvor utdanningen er komprimert og ikke følger samme timeplan som ordinær videregående opplæring. Det spesielle med voksenopplæring er at elevene som oftest har en dag i uka med undervisning, og resten er selvstudie. I tillegg til dette er det hverken krav om norskkunnskaper for å komme inn på den videregående opplæringen, ei heller yrkespraksis. Denne kvalitative studien er gjennomført ved å intervjue seks tidligere elever som har fullført helsesekretærutdanningen ved samme voksenopplæringssted, men i ulike årskull. De har hatt ulike lærere underveis i utdanningen, men har alle hatt meg som lærer i ett eller flere fag. Studien har følgende problemstilling: Hvilke faktorer i yrkesopplæringen kan bidra positivt til minoritetsspråklige elevers jobbmuligheter etter endt helsesekretærutdanning? Deltakerne i studien viser til flere faktorer som har hatt betydning for deres jobbmuligheter etter endt utdanning. Hovedfunnene er at de ønsker yrkespraksis, flere dager med undervisning og mer norskopplæring. De opplever at praksis i bedrift gir dem bedre innsikt i helsesekretæryrket, i tillegg til at de lærer mer norsk språk. De opplever at flere dager med opplæring på skolen er en positiv faktor. Også her viser de til gode muligheter for å lære mer norsk språk, i samhandling med lærere og medelever. Til slutt mener de at de trenger mer norskkunnskaper, og ønsker derfor de mer norskopplæring i tillegg til yrkespraksis og flere dager på skolen. Deltakerne opplever at undervisningen var for komprimert, med for lite tid til å få tilstrekkelig undervisning. Det var for lite utstyr tilgjengelig på skolen og de mener det var for mye teoretisk gjennomgang av fagstoff. De etterlyser mer praksisrettet undervisning. Ansvaret med å skaffe egne praksisplasser oppleves som veldig utfordrende. De hadde ønsket at skolen hadde avtaler med ulike bedrifter, slik at de alle kunne hatt yrkespraksis for å bedre forstå sammenhenger mellom teori og praksis. Resultatene i denne studien viser at slik helsesekretærutdanningen ved voksenopplæringen er lagt opp i dag, er minoritetsspråklige elever svært sårbare når det gjelder jobbmuligheter etter endt utdanning.

Adult minority language health secretaries find that they have difficulties getting a job after graduation. This leads to a lot of frustration for the individuals and is demanding for those who want to enter working life. Not only of financial reasons, but also because of other positive effects a job brings. This can be social interaction with others, a sense of belonging and to feel worth something. This study examines how minority language former students with completed health secretarial education have experienced both the education and the process of applying for a job after graduation. The focus of the study is on students who have been educated in adult education, where the education is compressed and does not follow the same timetable as ordinary upper secondary education. The special thing about adult education is that the students usually have one day a week at school and the rest is self-study. In addition, there is no requirement for Norwegian language skills to be admitted to upper secondary education, nor vocational training. This qualitative study has been conducted by interviewing six former students who have completed the health secretary education at the same adult education institution, at different years. They have had multiple teachers during their education, but they have all had me as a teacher in one or more subjects. The study has the following research question: Which factors in vocational education and training can contribute positively to minority language students' job opportunities after completing the health secretary education? The participants in this study refer to several factors that have had an impact on their job opportunities after graduation. The main findings are that they want vocational practice, more days at school and more Norwegian language training. They find that practice in a company can be a factor that gives them a better insight into the health secretary profession, in addition to learning more Norwegian language. They feel that more days of training at school would have been a positive factor, here also with good opportunities to learn more Norwegian language, in interaction with teachers and fellow students. Finally, they point out that they need more Norwegian language skills, and on this basis, they want more Norwegian language training, in addition to vocational practice and more days at school. The participants have experienced that the teaching has been too compressed, with too little time for adequate teaching from the teachers. There has been too little equipment available at the school. In addition, they point out that there has been too much theoretical review of subject matter, and call for more practice-oriented teaching. The responsibility of obtaining their own internships has presented great challenges. They would have liked the school to have had agreements with different companies, so that they could all have professional practice to better understand the connections between theory and practice. The results of this study show that the current structure of the health secretary programme in adult education makes minority language pupils' very vulnerable when it comes to their job opportunities after graduation.