| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler morsrollefremstilling i Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg (2018). Formålet med min litterære analyse er å undersøke hvordan morsrollen presenteres og problematiseres, og som teoretisk utgangspunkt benytter jeg meg av begreper fra morsrolleforskning. Metoden er inspirert av en pragmatisk lesning, hvilket betyr at både leser, forfatter og kontekst vektlegges i analysen av utvalgte passasjer fra romanen. Gjennomgående søker jeg et svar på problemstillingen «Hvordan presenteres og problematiseres morsrollen i Trude Marsteins Så mye hadde jeg (2018)?».
I romanen fremvises både måten hovedpersonen Monika opplever morsrollen, og måten hun observerer andre mødres tilnærming til denne oppgaven. Hovedvekten i min analyse ligger på Monikas morsrolle. Leseren får tilgang til Monikas innerste, nærmest forbudte tanker, og får innblikk i hvordan hun preges av ambivalente følelser alt som følger med morsrollen. Hun opplever også moderlig skyldfølelse i form av ikke å føle seg tilstrekkelig i rollen som mor, samtidig som hun ønsker å frigjøre seg fra forventningene til hvordan hun skal utøve denne rollen. De øvrige mødrene i romanen presenteres gjennom Monikas øyne, og alle har individuelle tilnærminger til morsrollen. Monikas mor er tidvis deprimert, og ‘tante Liv’ blir dermed en slags stedfortredende morsfigur. Venninnen Nina synes at livet består av lite annet enn barn og husarbeid, og kunstneren Torunn mener at ingen barn bør bo hjemme for lenge. Søsteren Elise omfavner familielivet og morsrollen, samtidig som også hun kan oppleve denne rollen som utfordrende. Repronormativitet og performativitet er to sentrale begreper i denne masteroppgaven, og flere av romanens karakterer bærer preg av innholdet i disse begrepene. Dette betyr at de henholdsvis ser morsrollen som enhver kvinnes naturlige mål i livet, og at de søker å etterlikne samfunnsbestemte og kjønnskodede mønstre for oppførsel.
Jeg argumenterer i denne masteroppgaven for hvordan romanen kan være en representerende arena hvor mødre kan oppleve gjenkjennelse, som følge av en helhetlig og virkelighetsnær fremstilling av morsrollen. Marstein har selv uttalt at hun skriver litteratur som skal bety noe, og at hun skriver for å kunne kommentere på samfunnet. Min analyse av romanen kan bidra til å fremvise på hvilken måte Marstein får frem at morsrollen ikke bare er individuelle erfaringer, men også en institusjon preget av krav og retningslinjer som mødre forventes å forholde seg til. | |
| dc.description.abstract | In this master's thesis, I have examined the portrayal of motherhood in Trude Marstein's 2018 novel, Så mye hadde jeg (Conscience), where the story circles around Monika and her experience with being a mother and seeing other women being mothers. The purpose of the thesis has been to investigate how Marstein both presents and problematizes the concept of motherhood. I have primarily used terms from motherhood research as a theoretical basis for my literary analysis, and my method is inspired by pragmatic reading, which includes an analysis not only of the novel itself, but also of the text’s implications for the reader, the intentions of the author, and the context the novel was written in. My research question is: "How is motherhood both presented and problematized in Trude Marstein's novel Så mye hadde jeg (2018)?".
The analysis primarily focuses on Monika, the main character, and her relationship with motherhood. Her innermost, almost forbidden thoughts are directly laid out to the reader, and her mothering is characterized by maternal ambivalence and maternal guilt, meaning she has ambivalent feelings towards both her child and to motherhood in general, and that she struggles with not feeling adequate in the role of a mother. She also feels a need to break free from gender norms and norms associated with motherhood as an institution. Other mothers in the novel, as presented through Monika’s gaze, are also examined, and they all have their individual approaches to motherhood. Monika's mother is depressed, so her aunt becomes a sort of mother substitute. Her friend Nina feels that life is primarily children and housework duties, and the artist Torunn believes that no child should live at home for too long. Her sister, Elise, embraces family life and motherhood, but even she can find the role of being a mother challenging.
In this thesis, I argue that fiction can serve as an arena which allows mothers to feel represented, due to a realistic portrayal of motherhood. Marstein has expressed that she writes fiction with a purpose, for example to comment on society. My analysis of this novel can demonstrate how certain aspects of motherhood can be problematized, such as the fact that it is often associated with specific expectations to the mother’s behavior. With this novel, Marstein presents how motherhood is not simply individual experiences, but that it is also an institution embedded with expectations and demands that women follow. | |
