Variasjon på Vegårshei: En sosiolingvistisk undersøkelse av talemålsvariasjon blant unge vegårsheiinger

Abstract

Alle mennesker besitter, på ulike vis, språklige ressurser som vi kan utnytte på forskjellige måter etter hvilke kontekster vi befinner oss i. Innenfor den sosiokulturelle lingvistikken er samspillet som finnes mellom språkbruker og språksamfunn svært sentralt (Hårstad, Mæhlum & van Ommeren, 2021, s. 31). Ved å benytte en kvalitativ forskningsmetode har jeg undersøkt det sosiale samspillet mellom språkbruker og språksamfunn ytterligere. Hensikten med denne masteravhandlingen har vært å undersøke språklig variasjon blant et utvalg informanter fra et avgrenset geografisk område. Det geografiske området jeg har tatt utgangspunkt i er Vegårshei kommune. Ved å lede fire informanter gjennom tre intervjusituasjoner har jeg fått tilgang til data som gjør det mulig å si noe om hvordan informantene bruker språket i ulike sosiale kontekster. Det er særlig seks språklige variabler som har gjort seg gjeldende i arbeidet med å peke på i hvor stor grad informantenes språk endrer seg – eller ikke endrer seg – i takt med at det skjer et skifte i den sosiale konteksten de befinner seg i, og som dermed danner utgangspunktet for analysen min. Et delformål med dette prosjektet har vært å få dypere innsikt i hvordan de fire informantene opplever og reflekterer rundt egen språkbruk, og betydningen språk og sted har for dem. Metoden jeg har brukt har dermed lagt opp til at informantene får ytre seg om dette. I tillegg til informantenes ytringer har teorier om språk og sted vært sentrale i behandlingen og drøftingen av de innsamlede dataene. Det empiriske materialet avhandlingen baserer seg på er tolv dybdeintervju med fire vegårsheiinger i 16-års alderen. Mesteparten av språktilegnelsen hos informantene har foregått på Vegårshei, og alle informantene var bosatt i bygda på gjennomføringstidspunktet. Ut fra realiseringene og språktrekkene informantene bruker gjennom de tre intervjusituasjonene, kan det se ut til at unge vegårsheiinger generelt sett benytter et nokså homogent språk. Likevel, i de tilfeller hvor det forekommer betydelig variasjon i informantenes realiseringer, er det mulig å peke på et skille. Enkelte informanter benytter språktrekk og realiseringer som svarer til det som typisk kjennetegner språkforholdene på Vegårshei og Sørlandet, mens andre benytter realiseringer som i større grad svarer til det som typisk kjennetegner språkforholdene østover i landet, i retning av landets hovedstad. Forholdet informantene har til det geografiske stedet ser ut til å være av betydning for de språklige realiseringene de benytter. Høy lokal tilhørighet ser ut til å fremprovosere bruk av tradisjonelle språkformer, mens lav lokal tilhørighet i større grad tenderer til å fremprovosere bruk av mer modifiserte språkformer. Det finnes en rekke årsaker til hvorfor språket endrer seg, og i min avhandling er jeg hovedsakelig ute etter å belyse noen av de ytre årsakene til at språklig variasjon skjer. Språket er en helt sentral del i menneskets kommunikasjon, og må betraktes som en dynamisk, foranderlig størrelse som, naturlig nok, endres i takt med at de samfunnsmessige forholdene forandrer seg.

All people possess linguistic resources that we can use in different ways depending on the contexts we find ourselves in. The interaction between the language user and the language community is very central in the sociocultural linguistics (Hårstad, Mæhlum & van Ommeren, 2021, p. 21). By using a qualitative research method, I have examined the social interaction between language users and language communities. The purpose of this master’s thesis is to examine linguistic variation among four informants from the limited geographical area placed in the east of Agder, the municipality Vegårshei. By guiding the four informants through three interview situations, I have collected data that makes it possible to say something about how the informants use the language in different social contexts. I selected six linguistic variables that I wanted to examine, and these six variables form the starting point of my analysis. A partial aim of this project has been to get deeper insight into how the four informants experience and reflect on their own ways to use the language, and what language and geographical places means to them. The method I have used has led the informants to express themselves about this. In addition to the informants’ statements, theories about language and geographical places have been central to the processing and discussion of the collected data. The empirical material of the thesis is based on twelve in-depth interviews with four young people in the age of 16. Most of the informants’ language acquisition took place at Vegårshei, and all the informants lived in the municipality when the data was collected. Based on the language realizations the informants use during the three interview situations, it seems that young people in Vegårshei generally use a homogenous language. Nevertheless, in those cases where there is considerable variation in the informants’ realizations, it is possible to point out a distinction. Certain informants use language features and realizations that can be related to the language conditions in Vegårshei and the southern part of Norway, while others use realizations that can be related to the language conditions in the east of the country, in the direction of the capital, Oslo. There seems to be a link between the informants’ relation to the geographical place and the language realizations they use. Close relation to the geographical place provokes the use of traditional language forms, while distant relation to the geographical place provokes the use of more modified language forms. There are several reasons why language changes occur. In my master’s thesis, I am mainly looking to shed light on some of the external reasons why language changes. Language is a central part of the human communication, and must be regarded as a dynamic, changing quantity which changes in the same way as the social conditions change.