«Det er den store utfordringen, at fagmiljøet, tjenester og sektorer er bygd og får en sånn karakter av å være siloer, sant?»: En kvalitativ studie av ansatte i skolen og andre aktørers opplevelse av tverrfaglig samarbeid for forebygging av ungdomskriminalitet

Abstract

Denne studiens formål er å undersøke ansatte i skolen og andre aktørers opplevelse med tverrfaglig samarbeid for forebygging av ungdomskriminalitet. De ansatte i skolen er to sosialpedagoger og en avdelingsleder, mens de andre aktørene kommer fra politiet, Uteseksjonen og SLT. Studien kan likevel være relevant for tverrfaglige samarbeid om annen tematikk og mellom andre profesjoner eller fagfelt. Bakgrunnen for studien er den stigende ungdomskriminaliteten i Norge, samt det økende behovet for tverrfaglighet i skolen. Dette understreker studiens nytteverdi og behovet for mer forskning om temaet. Oppgavens problemstilling lyder som følger:

Hvordan opplever ansatte i skolen og andre aktører tverrfaglig samarbeid for forebygging av ungdomskriminalitet?

Forskningsprosjektet har hatt en kvalitativ forskningsmetode, med fenomenologi som vitenskapelig tilnærming. Dette begrunnes med ønske om å undersøke og gi innsikt i ulike profesjoners erfaringer og opplevelser av tverrfaglig samarbeid for forebygging av ungdomskriminalitet. Empirien er basert på seks kvalitative dybdeintervju, hvorav tre er gjort med ansatte i skolen og tre med andre aktører. Analysen av materialet er gjort gjennom empirinær koding, før materialet ble kategorisert tematisk. Som teoretisk grunnlag for å belyse oppgavens problemstilling brukes tidligere forskning og teori om relasjoner (Irgens, 2007), anerkjennelse (Honneth, 2008) og profesjonsetikk (Ohnstad, 2018).

Studiens hovedfunn viser et komplekst bilde på ansatte i skolen og andre aktørers opplevelser med tverrfaglig samarbeid om forebygging av ungdomskriminalitet. Det er gjennomgående at relasjon og anerkjennelse er en sentral faktor for kvaliteten i det tverrfaglige samarbeidet og deres profesjonsutøvelse. Manglende relasjon kan føre til det som blir beskrevet som en silo-praksis. Ansatte i skolen og de andre aktørene satte lys på ulike forventninger til det tverrfaglige samarbeidet. Ansatte i skolen vektla anerkjennelse og tillit, dialog og forventningsavklaring. De andre aktørene derimot ønsket «det lille ekstra», kunnskap om hverandre og kompetente samarbeidspartnere. Begge parter trekker frem viktigheten av relasjoner i tverrfaglige samarbeid, og at dette blant annet kan bidra til flere perspektiv som igjen kan hjelpe ungdommen ut av kriminelle miljø i større grad. Utfordringer trukket frem av de ansatte i skolen var taushetsplikten, mens de andre aktørene beskrev en praksis der fagfeltene var adskilt som siloer. Begge viste til at manglende ressurser utfordret forebyggingen de fikk gjort i tverrfaglige samarbeid om forebygging av ungdomskriminalitet.

The purpose of this study is to investigate the experiences of school employees and other actors with interdisciplinary collaboration for preventing youth crime. The school employees include two social pedagogues and one department head, while the other actors come from the police, Uteseksjonen and SLT. The study may also be relevant for interdisciplinary collaboration on other topics and between other professions or fields. The background for the study is the rising youth crime in Norway, as well as the increasing need for interdisciplinarity in schools. This underscores the study's value and the need for more research on the topic. The research question is as follows: How do school employees and other actors experience interdisciplinary collaboration for preventing youth crime? The research project employed a qualitative research method, with phenomenology as the scientific approach. This is justified by the desire to investigate and provide insight into the experiences and perceptions of different professions regarding interdisciplinary collaboration for preventing youth crime. The empirical data is based on six qualitative in-depth interviews, three of which were conducted with school employees and three with other actors. The analysis of the material was carried out through close coding of the empirical data, followed by thematic categorization. The theoretical foundation to illuminate the research question includes previous research and theory on relationships (Irgens, 2007), recognition (Honneth, 2008), and professional ethics (Ohnstad, 2018). The main findings of the study show a complex picture of school staff and other actors' experiences with interdisciplinary collaboration on the prevention of youth crime. It is consistently noted that relationship and recognition are central factors for the quality of interdisciplinary collaboration and their professional practice. Lack of relationship can lead to what is described as a silo practice. School staff and other actors highlighted different expectations for interdisciplinary collaboration. School staff emphasized recognition and trust, dialogue, and clarification of expectations. The other actors, on the other hand, wanted 'that little extra', knowledge about each other, and competent partners. Both parties stress the importance of relationships in interdisciplinary collaboration, and that this can contribute to more perspectives that in turn can help youth out of criminal environments to a greater extent. Challenges highlighted by the school staff included confidentiality, while the other actors described a practice where the fields were separated like silos. Both pointed out that lack of resources challenged the prevention work they could do in interdisciplinary collaboration on the prevention of youth crime.