"Sånn er mitt hode. Jeg kan ikke gjøre noe med det". En litterær analyse av den humoristiske sykdomsfortellingen Herman - Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst.

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan diagnosene fremstilles i bildeboka Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst (2002) av Herman Flesvig og Erlend Loe. Oppgaven bygger på en litteraturvitenskapelig grunn, hvor det blir gjort rede for hvordan bildeboka fremstiller det å vokse opp med en diagnose. Det didaktiske potensialet boka har i arbeid med litteratur i norskundervisningen blir også drøftet. Denne problemstillingen har videre blitt delt inn i tre forskningsspørsmål, for å gå dypere inn i den valgte empirien: 1) Hvordan fremstiller bildeboka ADHD og andre diagnoser? 2) Hvilken funksjon spiller humoren i skildringen av diagnoser? 3) Hvordan kan Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst som sykdomsfortelling være relevant i en norsk- og litteraturfaglig sammenheng?

Formålet med masteroppgaven er å belyse hvordan det valgte litterære verket som læringsressurs kan være med å påvirke norskundervisningen i positiv grad. Dette fordi Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst skildrer hvordan man kan snakke om vanskelige tema og forholde seg til diagnosene sine i hverdagslivet. Hovedpersonen i bildeboka fremstår som en god rollemodell for både yngre og eldre elever, der han tar i bruk humoristiske virkemidler for å håndtere de følelsene han sitter inne med. For å besvare problemstilling og forskningsspørsmål blir det gjennomført en litterær analyse av bildeboka, hvor studiens funn har teoretisk forankring i anerkjente humorteoretikere som Julia Cross (2011), Mikhail Bakhtin (1965/2017), Henri Bergson (2017) og Simon Critchley (2002). Litteraturviteren Linda Nesby (2019) sitt begrep om skjønnlitterære sykdomsfortellinger med selvbiografiske trekk har også en sentral plass i denne oppgaven.

Studiens funn viser at fargebruken i illustrasjonene spiller en betydelig rolle i fremstillingen av diagnosene. Her tillegges det derfor stor verdi i å ta i bruk det multimodale mediet som en bildebok er. Videre så fremstiller bildeboka diagnoser som et tveegget sverd, der diagnosene kan føre til store oppturer enkelte dager, mens de andre dager kan virke som en byrde. Humor blir tatt i bruk som et gjentakende virkemiddel gjennom hele bildeboka, som fører til en lystbeton formidling av diagnosene. Man kan identifisere humoren i både samspillet mellom den verbale og visuelle teksten, men også kun i verbalteksten. Siden hovedkarakteren er en ung gutt, så gjenspeiles det også at humor er en egenskap man kan være disponert for i alle aldre. Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst finner sin didaktiske relevans i den norsk- og litteraturfaglige sammenhengen ved at den kan knyttes til flere kompetansemål. I tillegg kan boka sees i sammenheng med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, og åpne opp for fruktbare klasseromsdialoger ved å skape et gjenkjennelsesmoment for lesere.

Nøkkelord: Norskfaget, litteratur, diagnoser, humor, sykdomsfremstilling, bildebok

In this master´s thesis, I examine how the diagnoses are presented in the picturebook Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst (2020) by Herman Flesvig and Erlend Loe. The thesis is based on a literary foundation, where it is explained how the book portrays growing up with a diagnosis. The didactic potential the book has in working with literature in the subject of Norwegian language is also being discussed. The statement has further been divided into three research questions, in order to examine the issue deeper: 1) How does the picturebook present ADHD and other diagnoses? 2) What function does humor play in the portrayal of the diagnoses? 3) How can Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst as a story about illness be relevant in the subject of Norwegian language and the literature academic context?

The purpose of the master´s thesis is to shed light on how the chosen literary work as a learning resource can help to positively influence the education of Norwegian language, since the picturebook depicts how one can talk about difficult topics and deal with their diagnoses in everyday life. The main character in the picturebook appears as a good role model for both younger and older students and uses humorous means to deal with the feelings he has. In order to answer the statement and research questions, a literary analysis of the picturebook will be carried out, where the study´s findings have a theoretical basis in renowned humor theorists such as Julia Cross (2011), Mikhail Bakhtin (1965/2017), Henri Bergson (2017) and Simon Critchley (2002). The literary scholar Linda Nesby´s (2019) concept about depictions of illness in narratives with autobiographical features has also a central place in this thesis.

The study´s findings show that the use of color in the illustrations plays a significant role in the presentation of the diagnoses. Here, great value is therefore attached to using the multimodal medium that a picturebook is. Furthermore, the picturebook portrays diagnoses as a double-edged sword, where the diagnoses can lead to great ups on certain days, while on other days they can seem like a burden. Humor is used as a recurring tool in the picturebook, which leads to a cheerful presentation of the diagnoses. Humor can be identified in the interaction between the verbal and visual text, but also only in the verbal text. Since the main character is a young boy, it is also reflected that humor is a quality that can be possessed at any age. Herman – Historier fra en udiagno(s)tisert oppvekst finds its didactic relevance in the subject of Norwegian language and literary studies in that it can be linked to several goals in the curriculum. It can also be seen in the context of the interdisciplinary theme Folkehelse og livsmestring, which can be translated to Public health and life skills, where it can make room for beneficial classroom dialogues by creating a moment of recognition for readers.

Key words: the subject of Norwegian language, literature, diagnoses, humor, depictions of illness, picturebook