Fremtidens cruisetrafikk

Abstract

Denne oppgaven undersøker nullutslippskravet i Norges verdensarvfjorder, som trer i kraft 1. januar 2026, og dens påvirkning på cruisenæringen i Møre og Romsdal. Vedtaket innebærer store miljøpolitiske endringer som vil påvirke cruisenæringen, særlig i Geirangerfjorden, en av Norges mest populære cruisedestinasjoner.

Sjøfartsdirektoratet hadde opprinnelig foreslått to alternativer for gjennomføring: fullstendig nullutslipp eller en overgangsperiode med biodrivstoff frem til 2035. Regelverket er designet for å beskytte verdensarvfjordene og redusere miljøpåvirkningen fra cruiseskip. Foreløpig er det foreslått to nye alternativer som anses som mer reelle. Disse innebærer begge en overgangsperiode frem til 2035.

Oppgaven baserer seg på en kombinert kvantitativ og kvalitativ tilnærming, hvor det benyttes offentlige statistikker og intervjuer med aktører i cruisenæringen. Data om cruiseanløp og passasjertall i Møre og Romsdal, samt reaksjoner fra næringen, analyseres for å vurdere hvordan kravet påvirker næringen og lokalsamfunnet.

Analysen viser at cruisetrafikken i Geiranger har sett en nedgang etter pandemien, med usikkerhet rundt nullutslippskravet som en mulig årsak. Videre viser intervjuene at aktørene er bekymret for teknologiske og økonomiske utfordringer ved implementeringen av nullutslippskravet. Det er også en bekymring for at manglende infrastruktur, som landstrømsanlegg, vil hindre gjennomføringen av kravet. Vedtaket opplever som et uromoment i cruisenæringen, og er vanskelig for aktørene å forholde seg til.

Oppgaven diskuterer bærekraften i vedtaket, både økonomisk og miljømessig. Den økonomiske bærekraften vurderes ut fra cruisenæringens bidrag til lokalsamfunnets økonomi og kostnadene ved å implementere nye teknologier, og i tillegg vedtakets effekt på det lokale samfunnet. Miljømessig bærekraft vurderes ut fra reduksjon av klimagassutslipp og bevaring av verdensarvfjordene. Det konkluderes med at nullutslippskravet vil ha betydelige konsekvenser for cruisenæringen, og at det kreves store investeringer og tilpasninger for å oppnå målet om nullutslipp.

This thesis examines the zero-emission requirement in Norway's World Heritage fjords, which comes into effect on January 1, 2026, and its impact on the cruise industry in Møre og Romsdal. The regulation involves significant environmental policy changes that will affect the cruise industry, particularly in the Geirangerfjord, one of Norway's most popular cruise destinations.

The Norwegian Maritime Authority (Sjøfartsdirektoratet) originally proposed two implementation options: complete zero emissions or a transition period using biofuel until 2035. The regulation is designed to protect the World Heritage fjords and reduce the environmental impact of cruise ships. Currently, two revised and more achievable alternatives and are proposed, both involving a transition period until 2035. The thesis is based on a combined quantitative and qualitative approach, using public statistics and interviews with stakeholders in the cruise industry. Data on cruise calls and passenger numbers in Møre og Romsdal, as well as reactions from the industry, are analyzed to assess how the requirement affects the industry and the local community.

The analysis shows that cruise traffic in Geiranger has declined after the pandemic, with uncertainty surrounding the zero-emission requirement as a possible cause. Furthermore, interviews reveal that stakeholders are concerned about technological and economic challenges in implementing the zero-emission requirement. There is also concern that a lack of infrastructure, such as shore power facilities, will hinder the implementation of the requirement. The regulation is seen as a disruptive factor in the cruise industry and is difficult for stakeholders to relate to.

The thesis discusses the sustainability of the regulation, both economically and environmentally. Economic sustainability is assessed based on the cruise industry's contribution to the local economy and the costs of implementing new technologies, as well as its effect on the local society. Environmental sustainability is assessed based on the reduction of greenhouse gas emissions and the preservation of the World Heritage fjords. It is concluded that the zero-emission requirement will have significant consequences for the cruise industry and that substantial investments and adjustments are necessary to achieve the goal of zero emissions.