| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en studie av jernbanemotiv i skjønnlitteratur utgitt i tidsrommet 1850-1900. Perioden kjennetegnes gjerne som en tid med store omveltninger i samfunnet, hvor både økonomisk, industriell og teknologisk utvikling ligger sentralt for perioden. Denne oppgaven undersøker hvordan særlig jernbanen, innad i en kontekst av også andre medieteknologier tematiseres i tre ulike skjønnlitterære tekster utgitt i siste halvdel av 1800-tallet: Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «Jernbanen og Kirkegaarden» (1866), dramaet Samfundets støtter (1877) av Henrik Ibsen, samt fortellingen «Jernbanestemninger» (1892) Hans Aanrud. Dette er tre ulike tekster utgitt i tre ulike tiår, og som på hver sin måte skildrer et særlig jernbanemotiv. Spørsmål som stilles til oppgaven er: På hvilke måter ble jernbanen beskrevet? Hvilke holdninger til jernbanen kom til uttrykk i litteraturen? Hvilke øvrige meningssammenhenger gikk jernbanen inn i?
De skjønnlitterære analysene vil gjøres med støtte medieteori. Innenfor medieteorien
vil analysene ses i lys av tre teoretiske innganger: boken Det mediale gjennombruddet (2023) av NTNU-litteraturforskerne Frode Lerum Boasson, Anders Skare Malvik & Silje Warberg, infrastrukturteori, samt modernitetskritikk. Boasson, Malvik & Warberg (2023) tar særlig i bruk medieestetikken i sine analyser. Denne oppgaven har i stor grad hentet inspirasjon fra deres begrepsapparat, som også tas bruk i oppgaven. Av infrastrukturteori vil Paul N. Edwards artikkel «Infrastructure and Modernity: Force, Time, and Social Organization in the History of Sociotechnical Systems» brukes for å belyse hvordan medieteknologier kan analyseres og forstås på ulike nivå i samfunnet. Innenfor modernitetskritikk vil særlig Georg von Wrights (1994) Myten om fremskrittet, samt Marshall Bermans klassiker All That Is Solid Melts into Air (2010) 1982, ses i lys av modernitetskritiske tendenser i de skjønnlitterære tekstene.
Analyser av hvordan samfunnsendringer skildres i litteratur har lenge vært sentralt
innenfor litteraturforskningen. Målet med oppgaven har vært å belyse medieteknologiske virkninger i skjønnlitteratur, og hvordan forholdet mellom mennesker, teknologi og medier har utviklet seg også i en mentalitet- og idéhistorisk sammenheng, og hvordan dette skildres i skjønnlitteratur utgitt for perioden. Analysene i denne oppgaven viser blant annet hvordan jernbanen innad i en kontekst av også andre medieteknologier i stor grad tematiseres, samt griper inn i menneskets både forståelse og forhold til tema som markedsøkonomiske virkninger, natursyn, mellommenneskelige forhold, samt forestillinger om både modernisering, tid og fremskritt. | |
