| dc.description.abstract | Tema for denne studien er å undersøke hvordan opplevelse av tilhørighet i idrettsaktivitet kan påvirke barns selvutvikling. I Norge er det stor deltakelse i organisert barneidrett. Derfor ønsket vi å se nærmere på hvordan tilhørighet i idrettsaktivitet kan påvirke barns selvutvikling. Samtidig er idrettsaktivitet en arena der barn bruker kroppen, og vi ønsket å finne svar på hvordan det å være i bevegelse kan ha betydning for barns utvikling. Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvordan tilhørighet til idrettsaktivitet kan ha betydning for barns selvutvikling:
På hvilke måter kan opplevelse av tilhørighet i en organisert idrettsaktivitet ha betydning for barns selvutvikling?
Med denne problemstillingen som utgangspunkt, har vi brukt en kvalitativ metode med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, for å utforske fenomenene tilhørighet og selvutvikling. Gjennom semistrukturert dybdeintervju har vi intervjuet 6 voksne i alderen 21 til 51 år, som har sett tilbake på sin opplevelse av tilhørighet i organisert barneidrett. Fotball, svømming, langrenn og ridning er idrettene deltakerne har opplevd tilhørighet i. Gjennom arbeid med tematisk analyse har vi sett hvordan idrettsaktivitet er en arena for kroppslig læring og utvikling.
Våre funn viser at kroppen er bindeleddet mellom oss mennesker og verden. Gjennom sosialisering i idrettsaktivitet har deltakerne lært seg ulike kroppslige ferdigheter. På bakgrunn av dette er oppgavens analyse og diskusjon delt inn i to hovedkapitler; sosialisering og ferdigheter. I vår studie har vi lagt vekt på ferdighetene pågangsmot, selvstendighet og ansvar. Vi har kommet frem til at dette er ferdigheter som sitter i kroppen. Studien vår belyser hvordan opplevelse av tilhørighet i idrettsaktivitet kan påvirke barns tro på seg selv til å tilegne seg kroppslige ferdigheter. Med dette som grunnlag har vi kommet frem til at barns selvutvikling skjer i et gjensidig samspill mellom det sosiale, kognitive og kroppslige. | |
| dc.description.abstract | This thesis examines how the experience of belonging to a sport activity, can affect children's self-development. In Norway, there are many children participating in organized sports. Therefore, we wanted to examine closely how the experience of belonging in sport activities can affect children's self-development. Simultaneously, sport activity is a place where children engage their bodies. Through this thesis we wanted to study how physical activity could have an impact on children's development. The purpose of this thesis is to shed light on how the experience of belonging to a sport activity, can have an impact on children's self-development:
In what ways can the experience of belonging in an organized sports activity have an impact on children's self-development?
With this research question as a starting point, we used a qualitative method with a hermeneutic-phenomenological approach, to explore the phenomena of belonging and self-development. Through semi-structured in-depth interviews, we have conducted interviews with 6 adults aged 21 to 51, who have reflected on their experience of belonging in organized sport activity. Soccer, swimming, cross-country skiing and horse- riding are the sports in which the participants have experienced belonging. Through work with thematic analysis, we have seen how organized sport activity, can be a location where physical learning and self-development take place.
Our results show that the body is the link between humans and the world. Through socialization in sport activities, the participants have learned various physical skills. Based on this, the thesis' analysis and discussion are divided into two main chapters: socialization and acquiring skills. In our study, we have emphasized the skills of determination, independence and responsibility. Our results suggest that these skills are embodied. Our study reveals how the experience of belonging in sport activity can influence children's belief in themselves, and by that acquire physical skills. Given this foundation, our conclusion is that self-development in children takes place in mutual interactions between the social environment, our cognitive and physical state of mind. | |
