«Att bära sin historie med sig»

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er samisk litteratur i norskfaget. Utgangspunktet for prosjektet er behovet for kompetanseheving i skolen når det gjelder samiske temaer, og den generelle kunnskapsmangelen om samisk kultur, historie og fornorskningens konsekvenser, som Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) avdekker. Jeg mener skolen, med dens historie som fornorskningsarena, bærer et stort ansvar for å bidra til kunnskapsheving og forsoning. Hensikten med studien er å undersøke hvordan lesing av en roman skrevet fra et samisk perspektiv, kan være en kilde til kunnskap og anerkjennelse av det samiske.

Problemstillingen er todelt: Hvordan framstilles traume som kollektiv og individuell erfaring i romanen Stöld, og hvordan kan den tas i bruk i norskundervisningen for å gi elevene økt kunnskap om og forståelse for fornorskningen som et historisk traume?

Jeg gjør en nærlesing av romanen Stöld (2021) av Ann-Helén Laestadius, der jeg har fokus på hvordan det samiske kommer fram som en traumatisk arv. I analysen benytter jeg litteraturvitenskapelig traumeteori fra Shoshana Felman, Dori Laub, Cathy Caruth og Unni Langås. Begrepet samisk melankoli henter jeg fra Astri Dankertsen, og kulturell smerte fra Merete Saus. I den didaktiske drøftingen bruker jeg Rita Felskis begreper om gjenkjenning («recognition») og kunnskap («knowledge») for å vise hvordan litteraturen potensielt kan virke på leseren, og hvordan det kan bidra til at elevene får en dypere forståelse av seg selv og verden rundt seg. Jeg argumenterer for at en tekstnær og ren litteraturfaglig tilnærming til litteraturundervisningen, og som setter den estetiske opplevelsen i sentrum, er verdifull, og at en slik tilnærming til litteraturarbeidet vil oppleves som både relevant og engasjerende for elevene.

The topic of this master’s thesis is Sami literature in the school subject Norwegian. The project builds on the fact that Norwegian schools need more competence related to Sami topics. Moreover, it relates to the findings of the Truth and Reconciliation Commission’s report (2023), which revealed a general lack of knowledge about Sami culture, Sami history, and about the consequences of the assimilation policy, Norwegianization. Historically, the school system has served as an efficient arena for Norwegianization. Thus, I will argue that it carries a significant responsibility for increasing competence and for reconciliation. The purpose of this study is to research how reading a novel, written from a Sami perspective, eventually may serve as a source of knowledge and acknowledgment of that which is Sami.

The research question is divided into two parts: How is trauma presented as both a collective and an individual experience in the novel Stolen (Stöld), and how may one implement the novel when teaching the subject Norwegian to provide students with increased knowledge about and understanding for the Norwegianization as an historic trauma?

I am doing a close reading of the novel Stolen (2021) by Ann-Helén Laestadius, focusing on how the Sami aspect appears as an inherited trauma. In the analysis I lean on literary trauma theory by Shoshana Felman, Dori Laub, Cathy Caruth and Unni Langås. The term Sami melancholia is attributed to Astri Dankertsen, and the term cultural pain to Merete Saus. Rita Felski’s terms recognition and knowledge is applied in the didactical discussion to demonstrate how literature may influence the reader, and how this may provide the students with a deeper understanding of themselves and the world around them. I argue that an approach to teaching literature that remains close to the text, is focused on literature as a discipline of its own, and that centres on the aesthetic experience, is a valuable approach which will both seem relevant and engage the students.