Nature and Religion as Moral Foundations

Abstract

Denne oppgaven søker å sammenligne de to aktuelle verkene og hvordan, respektivt, aspekter ved natur og religion fremstiller deres moralske landskap gjennom temaer, symboler og karakterer. Første halvdel analyserer Shakespeares King Lear, spesifikt dynamikken mellom aspekter både naturlige og unaturlige. Det begynner med å analysere hvordan stykket skisserer sitt moralske landskap, hvordan det redegjør for hva som er moralsk rettferdig og hva som ikke er det. Deretter undersøker teksten hvordan unaturlige og religiøse aspekter kan manipulere ens moralske kompass på negative måter. En analyse av karakterenes forskjellige perspektiver følger, og merker spesifikt hvordan det er ytterpunkter for hvert grunnleggende moralsystem som kanskje kan brukes. Til slutt blir teksten sett på gjennom linsen til Parvinis Moral Foundation Theory for å prøve å fastslå en universalitet til karakterenes moralske handlinger. Svaret finnes med seks essensielle pilarer som forfatteren skisserer, hvorav tre er fremhevet gjennom teksten, nemlig Autoritet, Rettferdighet og Omsorg. Gjennom denne grunnleggende teorien avslutter King Lear sin del med å slå fast at det – med noen få unntak – finnes klare retningslinjer for moralsk dømmekraft og beslutningstaking som er på linje med naturen, og som skades av det unaturlige og religionens iboende subjektivitet. Den andre halvdelen av teksten analyserer Samuel Becketts Waiting for Godot, og sammenligner den rutinemessig med King Lear. For det første ser den på stykkets naturlige elementer. Den delen avsluttes med hvordan karakterene er langt unna naturen i motsetning til karakterene i King Lear. Senere analyserer den stykkets religiøse elementer, nærmere bestemt hvordan de ikke blir fremstilt som klare erstatninger. Oppgaven avsluttes med en tilbakevending til Moral Foundation Theory, denne gangen anvender den på Waiting for Godot, og der ser vi de underliggende moralske prinsippene som vedvarer til tross for verdens golde og håpløse fremstilling.

This thesis seeks to compare the two works in question and how, respectively, aspects of nature and religion portray their moral landscapes through themes, symbols, and characters. The first half analyses Shakespeare’s King Lear, specifically the dynamic between aspects both natural and unnatural. It begins by analysing how the play outlines its moral landscape, how it accounts for what is morally just and what it not. Next the text investigates ways in which unnatural and religious aspects might manipulate one’s moral compass in negative ways. An analysis of the characters’ different perspectives follows, noting specifically how there are extremes to each foundational system of morality that may perhaps be applied. Lastly, the text is looked at through the lens of Parvini’s Moral Foundation Theory to try to ascertain a universality to the characters’ moral actions. The answer is found with six essential pillars that the author outlines, three of which are highlighted throughout the text, namely Authority, Fairness, and Care. Through this foundational theory, the text concludes King Lear’s part by stating that – with a few exceptions – there are clear guidelines for moral judgement and decision-making that aligns itself with nature, and which is damaged by the unnatural and religion’s inherent subjectivity. The second half of the text analyses Samuel Beckett’s Waiting for Godot, comparing it routinely with King Lear. Firstly, it looks into the play’s natural elements. It concludes with how the characters are far removed from nature as opposed to the characters in King Lear. Later it analyses the play’s religious elements, specifically how they are not portrayed as ready substitutes, and the characters find no meaning to supplant themselves with. The thesis concludes with a return to the Moral Foundation Theory, this time applying it to Waiting for Godot, and there we see the underlying moral principles that persist despite the world’s barren and hopeless portrayal.