Virginia Woolf og stokkroser- intertekstualitet i "Eit besøk til Monk's House" av Gunnhild Øyehaug

Abstract

Denne bacheloren undersøker intertekstualitet i novellen "Eit besøk til Monk's House" av Gunnhild Øyehaug med utgangspunkt i deler av teoriene til Kristeva og Bakhtin. Intertekstualitet handler da i korte trekk om hvordan tekst skrevet i alle tider er forbundet med hverandre på en eller annen måte, og det er i denne oppgaven i hovedsak fokus på en bevisst type. Stokkroser er et sentralt element i "Eit besøk til Monk's House", og ligger i kjernen av analysen som gjøres i oppgaven. Blomsten spiller avgrenset en viktig rolle i handlingen, og dette er noe som først undersøkes. Virginia Woolf var en forfatter fra starten av 1900-tallet, og hun anvendte flere natur-elementer i sin diktning. Stokkroser er her et eksempel, og intertekstualitet i forbindelse med dette er gjenstand for hovedanalysen i oppgaven. I analysen blir det sett på hvordan stokkroser skaper ulike assosiasjoner både i novellen, og i ulike verk av Virginia Woolf. Det er her mulig å identifisere likhetstrekk, og et av hovedfunnene er at elementet står for en form for ambivalens. Stokkroser-elementet står sterkt alene i "Eit besøk til Monk's House", men de intertekstuelle referansene til Virginia Woolf sine stokkroser tilfører mer dybde og verdi.

This bachelor examines intertextuality in the short story "A visit to Monk's House" by Gunnhild Øyehaug based on parts of the theories of Kristeva and Bakhtin. In short, intertextuality is then about how text written throghout history is connected in one way or another, and in this thesis the focus is mainly on an explicit type of it. Hollyhocks are a central element in "A visit to Monk's House", and they are at the core of the analysis carried out in this thesis. The flower clearly plays an important role in it on its own, and this is something that is first examined. Virginia Woolf was a writer from the beginning of the 20th century, and used several elements of nature in her poetry. Hollyhocks are an example, and intertextuality is here the subject of the main analysis in the thesis. The analysis focuses on how hollyhocks create different associations both in the short story and in various works by Virginia Woolf. Here it is possible to identify similarities, and one of the main findings is that the element represents a form of ambivalence. The hollyhock element is important on its own in "A Visit to Monk's House", but the intertextual references to Virginia Woolf's hollyhocks add more depth and value to it.