dc.contributor.advisor | Galaaen Gjølme, Egil. | |
dc.contributor.author | Toppen, Jens. | |
dc.date.accessioned | 2024-07-12T17:22:44Z | |
dc.date.available | 2024-07-12T17:22:44Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:188980507:50706804 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3140848 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke et utvalg kroppsøvingsstudenters
perspektiv på begrepet friluftsliv og hvordan deres perspektiv på friluftsliv vil påvirke
deres undervisning i temaet. Problemstillingen i denne studien er hvilke perspektiver
fremtidige kroppsøvingslærere har på begrepet friluftsliv? For å svare på denne
problemstillingen har jeg brukt kvalitativ metode og semistrukturert intervju.
Utvalget som blir studert omfatter fire kroppsøvingsstudenter med ulik alder, geografisk
bakgrunn og fordelt over ulike høyskoler, felles for alle er at de har eller skal ta
kompetanse til å undervise i kroppsøvingsfaget på grunnskolen.
Friluftsliv som begrep ble først bruk i 1859 i Henrik Ibsens dikt ‘på vidderne’ (Mytting,
2018), men hvordan har forståelsen av begrepet endret seg? Handler friluftsliv fortsatt
om å oppdage ens individuelle særegenheter i naturen, og ved å trekke seg tilbake til
naturen oppnås innsikt og personlig styrke? Teoriutgangspunktet i denne studien er Arne
Næss sin naturforståelse, Økosofi. Jeg fikk inntrykk av at studentene hadde en forskjellig
oppfattelse av hva som var friluftsliv for dem, men de fleste var enige om at friluftsliv var
aktiviteter utendørs. Flertallet tenkte også på friluftsliv som aktiviteter uten noen form
for konkurranse, og en aktivitet der ro og naturopplevelse var fremtredende. I
kroppsøvingssammenheng var det flere som hadde gode erfaringer fra egen skolegang
når det gjaldt friluftsliv, men det var enighet om at de var mindre imponert over hvordan
friluftslivsundervisningen foregår i dag.
I denne studien benyttet jeg analyseverktøyet The Nature in Culture Matrix for å
kartlegge hvilket perspektiv som var fremtredende. Resultatet av hva de gjennomførte av
friluftsaktiviteter viste at det var spredning mellom informantene, men flertallet hadde et
antroposentrisk feirende perspektiv på friluftsliv. Likevel var det flere som hadde ett
økosentrisk ideal av hva friluftsliv burde være.
Nøkkelord: Friluftsliv, kroppsøving, antroposentrisme, økosentrisme, økosofi, Nature in
Culture Matrix. | |
dc.description.abstract | The purpose of this study has been to investigate a selection of physical education
students' perspective on the concept of friluftsliv and how their perspective on friluftsliv
will affect their teaching of the subject. The research question in this study is what
perspectives do future physical education teachers have on the concept of friluftsliv? To
answer this question, I have used qualitative methods and semi-structured interviews.
The sample being studied includes four physical education students of different ages,
geographical backgrounds and distributed over different colleges, common to all of them
is that they have or should have competence to teach physical education at primary
school.
Friluftsliv as a term was first used in 1859 in Henrik Ibsen's poem 'på vidderne' (Mytting,
2018), but has the understanding of the term changed in time? Is outdoor life still about
discovering one's individual peculiarities in nature, and by retreating to nature one gains
insight and personal strength? The theoretical starting point in this study is Arne Næss'
understanding of nature, Ecosophy. I got the impression that the students had a different
understanding of what outdoor life was for them, but most agreed that outdoor life was
outdoor activities. The majority also thought of outdoor life as activities without any form
of competition, and an activity where tranquillity and experiencing nature were
prominent. In the context of physical education, there were several who had good
experiences from their own schooling when it came to outdoor activities, but there was
agreement that they were less impressed with how outdoor activities are taught today.
In this study, I used the analysis tool The Nature in Culture Matrix to map which
perspective was prominent. The result of the friluftsliv activities they carried out showed
that there was a spread between the informants, but the majority appeared to have an
anthropocentric, celebrating perspective on outdoor life. Nevertheless, there were several
who had an ecocentric ideal of what friluftsliv should be.
Keywords: Friluftsliv, Physical education, anthropocentrism, ecosentrism, Nature in
Culture Matrix. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Hvilke perspektiver har fremtidige kroppsøvingslærere på begrepet friluftsliv? | |
dc.type | Master thesis | |